Refleksjon rundt observasjon
Ingen kommentarer Observasjon er en aktivitet som begrenser seg til fem fysiske sanser, visuell persepsjon, hørsel, smak, følelse og lukt, og som en vitenskapelig metode er dens tillit i første omgang avhengig av disse. Hvilke begrensninger og muligheter ligger i en slik metode? I det følgende vil observasjon som forskningsmetode bli diskutert i forbindelse med et besøk ved en utendørs markedsplass i slumområdet Kivulu i Kampala, Uganda.
Observasjonen var et eksperiment for refleksjon rundt observasjon som metode for datainnsamling, det var en øvelse i å bruke en metode. Sted og situasjoner som observeres må derfor ikke tilskrives mer betydning enn at det ble ansett som noe nytt og fremmed, en kontekst som forhåpentligvis ville være med å synliggjøre metodens begrensninger. Kultur, språk, sted og situasjon jeg møtte var fremmed, men allikevel litt kjent. Hvordan oppleves og påvirkes rollen som observatør i en slik sammenheng?
Beskrivelse av stedet. Markedet er arrangert rundt et sentralt plassert torg med betonggulv, omlag femti kvadratmeter stort, overbygget med tak. På vest og nordsiden av den sentrale plassen er det murbygninger med boder for ulike tjenester og butikker. De er nummerert, og hver bod med en metall dør om lag 1,5 meter bred. Vareutvalget står like mye utenfor bodene som inni, bodene synes å ha en funksjon for lagring av varer når den ikke er åpen. Østsiden av plassen har to slike boder, samt to små restauranter - hvor jeg befinner meg i den ene og gjør observasjonen. Jeg sitter ute på en inngjerdet terrasse, prøver å gli inn, drikker av en colaflaske, rundt klokka halv tolv på formiddagen.
På sørsiden av den sentrale plassen er det åpen plass, omtrent like stor som grunnflaten til den sentrale torget, og mer boder, disse er bare ikke så godt konstruert som de andre. Mengder av hvite sekker fylt med løv er spredt ut på plassen, mange folk beveger seg til og fra eller arbeider med oppgaver som jeg ikke er kjent med.
Observasjonen gjennomføres som passiv, utforskende observasjon. Jeg deltar ikke i noen av aktivitetene, men min tilstedeværelse er kjent. Kamuflert som en restaurantbesøkende med sin tilfeldige notatbok prøver jeg å ikke stikke så mye ut, men fargen på huden min og det faktum at ikke mange mennesker av min nasjonalitet og alder går her er vanskelig å skjule. Derfor er det rimelig å tro at noe av deres atferd er påvirket av kunnskapen om denne uvanlige tilstedeværelse.
Hva skal observeres? Jeg vet ikke hva jeg leter etter, jeg har ingen forhåndsdefinerte teorier eller hypotese som skal testes. Alt er nytt for meg. Ikke at jeg ikke har sett et marked sted før, men dette ser ut som mer enn bare et marked. Det er også sentrum av et slumområde med mye provisorisk bebyggelse, og siden dette er mitt første besøk har jeg ingen preferanser utenom det jeg har sett på TV eller lest i avisen.
Et besøk på et offentlig sted som dette, uten annet mål enn å observere, gir meg til å begynne med ingen idé om hva jeg skal se etter. Jeg har ikke kommet for å lete etter en spesiell hendelse eller aktivitet. Så hva skal jeg lete etter? Jeg begynner å se etter aktører og samhandlinger.
Hva skal jeg fokusere på? Interessen min tiltrekkes av fem kvinner som arbeider rett foran meg, ved torget som ligger omtrent to meter fra terrassen jeg sitter. Jeg står overfor en ny utfordring når jeg prøver å beskrive aktiviteten. Jeg tar raske notater og synes det er vanskelig å vite hva de skal inneholde, hva skal jeg fokusere på; aktører eller handlinger. På hvilket nivå skal jeg holde min oppmerksomhet? Jeg kan se skitne klær og mat på et skittent gulv, men også smil, latter og en følelse av dyp tillit og kompetanse i rutiner som er helt nye for meg. Vil mine preferanser fra tidligere kunnskap påvirke hva jeg tolker av mine observasjoner?
Hvilke slutninger kan jeg trekke? Jeg kan se hva de gjør, men som regel kan jeg ikke forklare hvorfor de gjør det. Når det er en klar årsakssammenheng er det lett å konkludere: De lager en form for mat, det ser ut som en slags mos eller grøt, og etter en stund forstår jeg det slik at det meste av aktivitet rundt torget er konsentrert rundt matlaging. Det er for eksempel rimelig å konkludere med at det travle arbeidet kvinnene gjennomførte var å forberede maten mannen med vogn var kommet for å plukke opp. Jeg kan gjøre dette fordi grøten ble flyttet fra en kjele til en av kjelene mannen fikk. I tillegg var det en bemerkelsesverdig reduksjon i aktivitet etter at mannen dro: tre av fem kvinner forsvant fra hjørnet. Av kvinnene som ble igjen, sitter én i en stol med en lommeradio og den andre legger seg på betonggulvet på en stråmatte.
Hva får jeg ut av notatene? Da jeg observerte kvinnen som ankom på en bodaboda, merket jeg ikke at sjåføren ventet på henne mens mens hun hentet en grønn bøtte. Det er mye mening og kausalitet skjult i ord. Det illustreres godt med dette eksempelet, fordi bodaboda ikke er et kjent begrepet utenfor Uganda og Kenya: Det er betegnelsen som brukes på en motorsykkel og dens sjåfør som kjører taxi, hovedsakelig menn. Kvinnelige passasjerer sitter vanligvis med sine ben samlet til én side, men da jeg leste gjennom notatene mine husket jeg tydelig at hun ble sittende med ett ben på hver side før hun løftet den grønne bøtten på fanget. På den måten vil jeg tro hun sitter stødigere mens hun holder en stor bøtte. Men jeg kan ikke huske om hun hadde på seg en kjole eller ikke.
Hva kan jeg observere? Etter førtifem minutter har jeg mye data og opplever meg selv noe utslitt, både på grunn av stort fokus på aktiviteter og rask skribling med pennen. Dette er ikke bare et nytt sted for meg, dette er også en helt annen kultur enn den jeg er vant med. Det er vanskelig å beskrive følelsen av å være der, å gjenskape situasjonen i ord. Jeg leste gjennom notatene og fant mye jeg ikke hadde tatt notat av men som jeg føler jeg husker: lukter, farger, varme, og orienteringen og organisering av alt. Mine notater er for å huske hva som skjedde, men for andre å lese kan de være for begrenset. Fra et forskningsmessig ståsted kan det være nyttig å gjøre kortere observasjoner i slike sammenhenger; to korte i stedet for en lang, for å bevare oppmerksomheten på aktivitetene.
Etter diskusjoner med en bekjent senere, får jeg vite at rundt den tiden av døgnet forbereder de tradisjonell ugandisk mat i store porsjoner. Det jeg så i kasserollene var mest sannsynlig matoke, en slags stappe av en bananaktig frukt, så jeg har registrert dette i mine notater. Til å begynne tenkte jeg ikke over at jeg faktisk hadde fått denne kunnskapen fra en helt annen datainnsamlingsmetode, nemlig intervjuer. Å intervjue kilden vil gi annen informasjon enn hva bare observasjon gir.
Hva med det som ikke får min oppmerksomhet? Jeg la merke til de fem kvinnene fordi de arbeidet ganske nær der jeg ble sittende. Uten å ha noen spesiell teori eller kjent aktivitet å studere, ble jeg trukket mot hva sansene mine oppfattet. Det var mye aktivitet på området og kanskje ble jeg trukket mot spesielle lyder eller handlinger de utførte. Følgelig hadde jeg ikke lenger fokus på noen andre aktiviteter. Ved å zoome inn på en hendelse som dette mister jeg oppmerksomhet på andre aktivitetene. Jeg velger å følge en aktivitet, og mister de andre.
Ville jeg ha blitt oppmerksom på disse fem kvinnenes arbeid hvis jeg hadde blitt sittende på en annen side av markedet? Jeg valgte å sitte på den lille kaféen fordi det var mest praktisk for meg mens observerte. Men plasseringen av observatør påvirker hva som blir observert, og forskjellige personer ser forskjellige ting. En annen observatør ville kanskje ha fokusert på andre aktiviteter, eller kanskje ha tolket annerledes enn det jeg gjorde, slik at dataene ville ha vært forskjellig. Med ulike data kan ulike konklusjoner trekkes. Følgelig, som for alle metoder for datainnsamling, kan observasjon være en kraftig men også misvisende metode. Verdien av metoden du velger vil ikke bare avgjøres av hvordan du bruker den, men også hvordan du triangulerer dine data gjennom bruk av flere forskningsmetoder.
—…—
Teksten er en redigert versjon av en oppgave skrevet i forbindelse semesteroppgave i faget IT3010 Forskningsmetoder i informatikk høsten 2007. Besøket til Kampala og Uganda var samme høst.
Kilder
Oates, B. J. (2006). Researching Information Systems and Computing. London, Sage Publications: Ltd.
Heath, C., and Luff, P. (1992) “Collaboration and control Crisis management and multimedia technology in London Underground Line Control Rooms,” Computer Supported Cooperative Work (CSCW) (1:1), pp 69-94
Postene