Informasjonsskygger

Stencil barcode

Strekkoder er unike id’er på objekter og produkter. De gir muligheten til å hente frem informasjon om produktet som er lagret i en database. Informasjonen bak strekkodene er ikke tilgjengelig med øyet, du trenger en leser og tilgang til databasen.

Ethvert objekt med en unik id - som en strekkode med informasjon lagret i en database - eksisterer både i den fysiske verden og i en verden av data. Mike Kuniavsky kaller den datainformasjonen til et objekt for information shadows.

Until recently, accessing the information shadow was difficult. The world of objects and the world of information shadows were separated by the difficulty of getting at the information. When you’re in a store, you don’t know what the barcode means, the store does, because only the store had the database and the hardware. And even they only know a small part of what’s going on because a barcode only identifies the class of objects, not the individual object and only has the data that they put into it.

‘Information shadows’ er et begrep på objekters informasjon som er tilgjengelig i dataverden.

Det er flere teknologier som støtter slik informasjonslagring.

QR Code: “A QR Code is a matrix code (or two-dimensional bar code) [...] The “QR” is derived from “Quick Response”, as the creator intended the code to allow its contents to be decoded at high speed. QR Codes are common in Japan, where they are currently the most popular type of two dimensional codes.”

Data Matrix: “A Data Matrix code is a two-dimensional matrix barcode consisting of black and white “cells” or modules arranged in either a square or rectangular pattern. The information to be encoded can be text or raw data.”

ShotCode: “ShotCode is a circular barcode [...] It uses a dartboard-like circle, with a bulls eye in the centre and datacircles surrounding it. The technology reads databits from these datacircles by measuring the angle and distance from the bulls eye for each.”

I Norge har Cybstickers vært et sosialt og teknologisk eksperiment på lagring av informasjonsskygger. Her brukes et ikon i tillegg til det visuelle kodemerket for å gi brukeren en idé om hva som skjuler seg bak koden. De kaller symbolene for digitale hellerisninger.

Teknologiene gir muligheter for å lage tjenester:

Semacodes: “No longer do you have to say “find me on Facebook.” All you need is a camera in your phone and Semacode software.”

Barcode-Sticker: “Make MOO stickers with QR codes on!”

Kaywa Reader: “2D Barcodes (QR Code, Datamatrix) can hold several types of information: an URL, respectively a mobile site’s address; a SMS message; a phone number; any kind of text; an email address”

Alle disse tjenestene er avhengig av visuelle, fysiske representasjoner av en slags gateway til informasjonen.

Bilde av seanbonner.

Gode innganger gir sympatiske nettsteder

StudentWeb er en typisk tjeneste jeg kan møte med usikkerhet og irritasjon hver gang jeg er innom. Samtidig vet jeg at alle studenter ved NTNU (og UiB og UiO, m.fl.) må forholde seg til nettjenesten og er avhengig av den for å få registrert og fulgt opp studieprogresjonen sin. StudentWebsidene gir studenter tilgang til data som utdanningsplan, eksamensoppmelding, semesteravgifter og karakterer.

Som bruker av en nettjeneste er det ikke gøy å være usikker på om det du gjør eller har gjort er riktig og tilstrekkelig. Det gjelder for nye og erfarne studenter i møte med StudentWeb også. I denne bloggposten vil jeg bruke StudentWeb som utgangspunkt når jeg beskriver gode innganger. Fordi denne bloggposten skal handle om gode innganger generelt og ikke StudentWeb spesielt kommer jeg ikke til å kommentere tungvint venstremeny, dårlig prioritering av innhold og ukritisk bruk av system- og stammespråk.

Jeg skriver heller ikke om dette fordi det er spesielt for StudentWeb, men fordi flere nettjenester kunne vært flinkere med å forstå konteksten av en oppgave og gjøre det enklere for brukeren å nå sitt mål.

Nedenfor er et skjermbilde av hvordan forsiden til StudentWeb ser ut etter innlogging.

På forsiden er det uthevet to linjer med viktig informasjon for meg nå før semesteret starter.

  • Du er ikke semesterregistrert Vår 2009
  • Semesteravgift er ikke betalt Vår 2009. På betalingssiden får du mer informasjon om betaling av semesteravgift.

Å ikke være ‘semesterregistrert Vår 2009’ høres skummelt ut når du vet at både studiefremtid og lånekasseutbetalinger forutsetter dette. Det høres mer ut som en advarsel enn en ting jeg må inn på StudentWeb for å få hjelp til å ordne. At semesteravgiften ikke er betalt er et godt tips, her får jeg også en beskrivelse på hvordan jeg kan løse dette.

En påminnelse om viktige oppgaver kan være bra å fremheve på et nettsted som har en så spesifikk funksjon som StudentWeb. Men kunne det vært gjort annerledes?

Et eksempel på det jeg kaller en god inngang er glemt passord-lenken sammen med innloggingsfunksjonen på typisk nettsted. Forestill deg å ikke finne den lenken hvis du skal logge inn og har glemt passordet. Du vet funksjonen finnes et sted på nettsiden, men hvor skal du begynne?

Eksempel på plassering av glemt passord-lenke hos facebook.

Glemt passord-lenken er ikke plassert ved siden av innloggingsfeltene fordi det er en funksjon som er mye brukt, men fordi det er en oppgave brukeren kan trenge hjelp med i en slik situasjon.

Flickr.com er flinke til å skape gode innganger rundt om på sidene sine. Når du som ny bruker har fullført profilen din, gir en kort tekst hint om hva du kan gjøre. I stedet for å forklare dette i lange ordelag eller med omfattende beskrivelser lenker flickr til funksjonene hvor du kan utføre oppgavene dine - eller utforske nettstedet videre.

Hvordan hadde flickr vært uten gode innganger? Et noe banalt eksempel på hvordan flickr sin hilsen til nye brukere hadde sett ut er illustrert nedenfor. En metabeskrivelse av funksjonalitet i stedet for direktelenking er dessverre vanlig på mange nettsteder.

Et annet nettsted som gir brukerne gode innganger er nettverktøyet dopplr.com for folk som reiser. Her finner brukerne veier videre til viktige og sentrale oppgaver uten å måtte navigere et menysystem som en venstremeny.

dopplr_trondheim_godeinnganger

Hvordan kan StudentWeb skape gode innganger?

StudentWeb minner meg på viktige oppgaver de kan hjelpe meg med å løse. Men hvorfor må jeg leke gjemsel med funksjonene når jeg er i riktig kontekst?

De to beskjedene jeg får når jeg logger inn kan løses ved å gå inn på henholdsvis Registreringer og Bestillinger i venstremenyen. Jeg får altså utført oppgavene på StudentWeb, men må lete meg frem til riktig punkt i menyen.

I eksempelet nedenfor gir påminnelsene veier videre der hvor brukeren får løst oppgaven.

studweb_beskjed_godeinnganger

Om StudentWeb lenker direkte til disse funksjonene ved hjelp av tydelige, meningsbærende lenker får brukeren et helt annet møte med nettstedet.

Ved å hjelpe brukeren å nå sitt mål gjennom gode innganger viser nettstedet forståelse for brukerens behov og velvilje til å gjøre oppgaven enklere for brukeren.

Enkelhet og hjulet

John Maeda har skrevet Laws of Simplicity hvor han utdyper et paradoksalt komplekst emne: Enkelhet. Boken handler om å balansere enkelhet og kompleksitet i forretningsvirksomhet, teknologi og design.

Det gjør han gjennom å formulere ti lover.

Han trekker frem iPodens rene og enkle design, og viser også hvordan utviklingen i dette designet har gått fra enkelt til enda enklere.

Endringer i design av iPod-hjulet

Lov nummer 10 sier:

“Simplicity is about subtracting the obvious, and adding the meaningful”

Du har kanskje sett farsotten til The Onion den siste uken? Videoen spiller på hypen rundt lanseringen av nye Apple produkter. I Onions versjon av Apple-verden er MacBook Wheel et fantastisk revolusjonerende produkt - det er så enkelt! Tastaturet har blitt erstattet med et hjul.

QWERTY-tastaturet, det tastaturet som er vanlig i dag, er en gammel standard. Tastene er utformet slik fordi hammerne på gamle skrivemaskiner ikke skulle kile seg fast i hverandre. Det er med andre ord ikke den mest hensiktsmessige utformingen ut fra hvilke bokstaver og tegn som brukes oftest.

Hvordan gir vi input til dingsene våre i nær fremtid? Er det med tankene eller skygger og projisering? Er the Onions visjoner så veldig utenkelige? Hva kommer vi til å le av i fremtiden?

Om tenketing.net og 2008

Bridge people

Okey, litt navlebeskuelse i form av en kommentar om notatboken tenketing.net og besøkende i 2008. Jeg begynner med å oppsummere hensikten bak bloggen:

Jeg begynte på min mastergrad i informatikk og menneske-maskin interaksjon ved NTNU høsten 2007, og brukte et halvt år på å finne ut at en blogg er en hensiktsmessig måte å gjøre refleksjon på innimellom bok- og artikkel-lesing. Her på bloggen kommenterer jeg det som opptar meg og det jeg har tid til - men jeg har alltid mer å skrive om og mindre tid til å gjøre det…

Idéen var at på denne veien ville kanskje andre også ha glede av tanker jeg kom over eller gjorde meg. Det har jeg hatt stor glede av selv. Det jeg ikke kommenterer her, samler jeg i utklippsboken, som bokmerke på delicious, som bilde på flickr eller kommentar på twitter.

Derfor vil jeg også dele litt triviell data med de som leser og kommenter tenketing.net. Denne bloggen er bare halvparten så meningsfull uten kommentarer og lesere.

Fun with statistics

Første bloggpost (bortsett fra testposten Lorem ipsum Hello World) var Skoeske, 29. januar 2007.

Siden da er 73 bloggposter publisert, de har fått i alt 314 kommentarer. Mellom 5 og 10 gode kommentarer ble dessverre slettet da jeg aktiviserte spamfilteret Akismet en gang i høst.

Google Analytics ble installert 25. april 2007, nesten fire måneder for sent. Oversikten over besøkende siden da ser slik ut:
Oversikt over besøkende på tenketing.net

Bruk totalt

  • 2,484 besøkende
  • 5,563 sidevisninger
  • 00:02:55 gjennomsnittlig tid på siden

Tre mest leste poster:

  1. Topp tre web 2.0 tjenester for akademia?
  2. Digitale fotavtrykk
  3. Refleksjon rundt observasjon

(Tre minst leste poster: Informasjonsdesign Patterns; Internett og marsmåned; Domestisering: En kanin på kjøkkenet)

De mest kommenterte innleggene er:

  1. Digitale fotavtrykk (15)
  2. Innmating, fôr eller feed? (12)
  3. Topp tre web 2.0 tjenester for akademia? (12)
  4. Bokmerker du sosialt? (12)
  5. Innlogging på Netvibes (10)

De fleste leserne som kommer fra andre nettsteder kommer fra:

  1. netvibes.com
  2. flickr.com
  3. planet.idi.ntnu.no
  4. twitter.com
  5. google.com

Jeg bruker feedburner til å tilpasse innholdsstrømmen til bloggen (RSS). Her får jeg også oversikt over bruken. Tjenesten ble satt opp 29. januar og i oversikten nedenfor vises antall abonnenter for perioden:
Oversikt over abonnenter via feedburner.com

De siste månedene har bloggen hatt rundt 35 abonnenter. De mest populære innleggene fra innholdsstrømmen har vært:

  1. Pekende hånd
  2. Grensesnittskygger
  3. Topp tre web 2.0 tjenester for akademia?

Så, det var 2008. Jeg vil fortsette å blogge i 2009 selv om jeg nok ikke får bedre tid. Håper du som leser kommer over noe du har glede av eller vil dele i form av en kommentar eller epost.

Legg meg gjerne til som kontakt på flickr, delicious, twitter, brightkite, dopplr - og abonnér på tenketing.net.

Til slutt: et utvalg poster du kanskje ikke har lest, som kan være noe å lese igjen eller som kan leses som en introduksjon til hva du kan finne på tenketing.net i fremtiden.

Godt nytt år, takk for det gamle :)

Teknologi og kjønn

Adresseavisen skriver om en butikk i Trondheim som selger “dame/homo-spade”. Spaden er rosa og har et rundt håndtak, ellers minner den om en vanlig spade. Kommunikasjonssjef Ingeborg Grimsmo hos likestillings- og diskrimineringsombudet sier til adressa.no:

- Folk er forskjellige. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å være kvinne og like rosa, ei heller mellom å være homofil kvinne eller mann og like rosa. Det er ikke gitt at dersom kvinner eller homofile skal ha en spade til snøen så skal den være rosa.

Jeg vet ikke om det er en trend, men jeg synes jeg har sett det en stund: alt fra mp3-spillere og håndholdte konsoller til lekeverktøy og fjernstyrte helikoptre i rosa. Hva er det med disse produktene som farges rosa? Av lekene jeg har sett antydes noen av de at de er for jenter. Er det fargen som bestemmer det?

Da en kamerat i kjedsomhet klistret to rødfargede bokmerkelapper på laptopen min tok jeg meg i å kalle den “mer feminin”. Har teknologi kjønn?

Merete Lie har skrevet om kjønn og teknologi. Hun hevder at teknologien ikke er forutbestemt eller gitt i seg selv, den er konstruert frem. Hun spør hvordan kjønn kan forståes i en sammenheng der kropper er fraværende, og hevder svaret ligger i forståelsen av både kjønn og teknologi som kulturelt forankret i en felles symbolsk kulturverden, som man også finner i språk, former og figurer.

Makt- og demokratiutredningen oppsummerer Lies artikkel ‘M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett’ slik:

Utformingen, funksjonene og bruksområdene som blir knyttet til teknologien, er ikke de eneste mulighetene - teknologien kunne vært annerledes, den har en fortolkningsmessig fleksibilitet. Og det er her Lie trekker inn kjønn og makt som viktige elementer. ‘Makten’, skriver hun, ‘ligger først og fremst i selve definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi - som et kulturprodukt’. Blant annet er kjønn av betydning for om et produkt i det hele tatt kategoriseres som teknologi eller ikke.

Støvsugeren og symaskinen er to eksempler på produkter som faller utenfor teknologibegrepet, på tross av at begge har innebygget mikroprosessorer. Husholdningsprodukter som forbindes med kvinner, faller med andre ord utenfor definisjonen av teknologi og konsekvensen er at det å beherske en pc faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. ‘Teknologi blir med andre ord gjenstander og kunnskapsformer som får sin form gjennom kulturelle prosesser, ikke bare mens teknologien utvikles og produseres, men også gjennom omtale og bruk’, oppsummerer Lie i artikkelen.

Er det derfor vi gjør spaden og lekene rosa? Lie hevder at verken kjønn eller teknologi kan sees som uavhengige størrelser:

Definisjon av teknologiens bruksområder bygges inn som forutsetninger i teknologien. Å lete etter makten innebærer en annen måte å jobbe på. ‘Kjønn er ikke noe som kan trekkes fra og legges til teknologien etter en likestillingsvennlig fordelingsnøkkel. Det er å nøste opp tråder av den veven som binder sammen teknologi og maskulinitet som er den atskillig lengre veien å gå’.

A B C

Se også artikkelen ‘Menn + maskiner = fortsatt sant’ hos forskning.no og beskrivelser og myter om fargen rosa på wikipedia.

Oppdatering: Jan Omdahl i DB.no skriver om teknologi for kvinner, med utgangspunkt i en nettbutikks Ladies Corner hvor varene er i hovedsak rosa eller leopardmønstret.

En verden i hånden

Aleksander lekte med Augmented Reality ved hjelp av flashmotoren til Boffswana og webkameraet på macbooken. En markør på et papir leses av webkameraet og en 3D-animasjon av en figur projekteres på arket over markøren.

Jeg hadde lyst til å holde det lille 3D-monsteret i hånden og se hvordan webkameraet ville lese markøren om jeg brukte iPhone til å vise den. Ville figuren tilpasse seg når jeg endret og flyttet på markøren?

I videoen vises markøren som en bildefil i nettleseren. Det gjør at den skifter retning når jeg snur på iPhone, men det viser også hvordan monsteret endrer størrelse etter hvor stor markøren er. Det hadde kanskje vært enklere å demonstrere zooming om jeg hadde tilpasset grafikkfilen bedre skjermstørrelsen på iPhone (to-do). Det kommer ikke så bra frem i videoen, men det var tøft å se hvordan monsteret endret størrelse ved å bruke to fingre på skjermen.

Det var vanskelig å bruke det innebygde webkameraet til å vise både iPhone og hva kameraet filmet. Jeg måtte skru av lyset for å unngå refleks i iPhone-skjermen, fordi refleksjonen gjorde at webkameraet hadde vanskelig for å lese markøren.

Tanken om å ha en virtuell verden i hånden, å kunne dykke inn i den med enkle fingerbevegelser, eller å “bla” og velge mellom forskjellige 3D-figurer og objekter, tiltaler meg. Hva med å bla i 3D-tegninger av bygninger som du blar i bilder på iPhone, eller musikkalbum med Cover Flow? Må testes.

Vil du prøve AR selv? Alt du trenger er et webkamera, en printer (eller en dings med lyssterk skjerm) og flash innstallert på maskinen din. Så besøker du Boffswana og følger instruksen der. For mer om Augemented reality, sjekk denne og flere videoer på youtube.

Lett tilgang og tommelen

easy access by superlocal on flickr.com

Superlocal skriver på bloggen sin:

using the iPhone a lot lately for virtually everything,
from quick snaps, showing photos of projects,
finding addresses, scheduling etc.

with so many icons,
have arranged them in an upside down capital L configuration,
creating an arc for easy thumb access.

Tommelen er et viktig redskap for interaksjon med mobile enheter og spillkontroller. Men å skrive tekstmeldinger med tommelen på iPhone opplever jeg klossete - det var uhyre effektivt på min gamle Sony Ericsson med T9 ordliste. Jeg er tilbake til pekefingerstadiet på iPhone-tastaturet.

Og ikonene organiserer jeg foreløpig etter farge. Mange farger og nytte på hver side. Også har jeg en egen side for spill. Hvordan er det med tommelen og ikonene dine?

Bilder av Superlocal og meg.

« Forrige sideNeste side »