tenketing.net

En liten uformell undersøkelse på gang:

Hvilke tre web 2.0 tjenester bruker du mest i studier/forskning?

Min liste blir som følger:

1. netvibes.com: den holder styr på alle rss’er, blogger, små notater og todo’s
2. del.icio.us: perfekt sted å samle bokmerker, og en god start for et søk
3. google books/scholar: jeg bruker disse om hverandre og sammen når jeg leter opp referanser, bøker og artikler

Dette er ikke for å starte en diskusjon om hva web 2.0 er, om tjenestene egentlig er web 2.0, eller hva du oppfatter som web 2.0. Jeg trengte bare en referanse til nye tjenester på nett som fungerer i akademisk arbeid.

Så hva er dine favorittjenester, og hvorfor?

Onsdag 28. mai besøkte jeg Carl på Kadabra. Kadabra er designkontoret til en gjeng dyktige produktdesignere fra Industriell design ved NTNU. De har kontor i Trondheim og i Oslo.

Det var utrolig spennende å se hvordan de jobber med brukersentrert design. De lager det meste som kan formes til produkt, og gjør interaksjonsdesign og informasjonsarkitektur på interaktive tjenester. Jeg fikk se hvordan produkter blir til fra inspirasjonskilder, via mockups og skisser, til 3D-print prototyper og nesten ferdig produkt. Kadabra bruker Minoko til støp eller 3D-print av modeller. Tøft. Og på kontoret har de et vindu til lokalene i Oslo; en flatskjerm med webkamera viser hele tiden hva som skjer på de to kontorene. Skype og fri datatrafikk slår prislappen til Tandberg.

Carl og jeg diskuterte multi-touch og Johnny Lee sammen med Espen. De hadde gjort en billig og enkel hack på multi-touch-grensesnitt tidligere som jeg hadde håpet å få se og prøve. Men den var pakket sammen like enkelt som den var montert: en søppelbøtte, et webkamera og en pleksiplate med et A4 ark og litt teip var blitt en multi-touch flate hvor ti fingre kunne manipulere digitale objekter. Hacken var basert på denne guiden.

Vi snakket om Varsko og Make, og hvor gøy det er å lage ting. Burde man egentlig satt av en dag i uka til det? [Instructables kaller forresten de ukentlige nyhetsbrevene sine for The Weekend Builder, burde man sette av helger?] Siden jeg var på besøk har jeg fått testet multi-touch hacken selv. Det blir en egen post.

Andreas tipset meg om nettsiden Info Design Patterns, som bygger på arbeidet til Christian Behrens sin M.A. oppgave.

Nettstedet samler modeller av figurer og diagrammer som eksempler på hvordan informasjon kan visualiseres, og i hvilke situasjoner de ulike modellene er hensiktsmessige. Ved førsteinntrykk virker siden innholdsrik og metodisk, men jeg har ikke brukt den til å lete opp noe spesifikt ennå. Den presenterer relaterte teknikker for hver valgte modell og viser trivielle eksempler på de ulike modellene i bruk. Velger du for eksempel Simple Bar Chart får du opp Dot Matrix og Ring Chart som liknende alternativer. Du kan også søke opp modeller etter system, brukerens mål, type modeller eller antall dimensjoner, som gjør siden til en liten skattekiste for inspirasjon eller hjelp.

For å teste RFID i bruk har jeg eksperimentert med ulike koder for å få Arduino mikrokontrolleren til å skille mellom ulike RFID-brikker. Det har vært mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi jeg ikke har mye erfaring med streng definisjon av datatyper, i tillegg til at Arduino lagrer strenger som arrays. Jeg skulle ha postet videoen nedenfor tidligere, men kom aldri så langt. Fikk endelig RFID-leseren til å snakke med mikrokontrolleren og har det som skal til for å skille forskjellige brikker fra hverandre og gi ulik respons ved lesing. Filmen viser hvordan led-lys gir feedback på registrering og godkjenning av ulike RFID-brikker, og hvordan en servo beveger seg når riktig brikke er i nærheten.

Fikk god hjelp fra forumet til Arduino, og dokumentasjonen Sara Johansson har gjort på arbeidet med Sniff. Hun skrev om problemer med memory overload og strenger som arrays.

En hardkodet mash-up som får servoen til å bevege seg er tilgjengelig her.

I dette eksperimentet vil jeg teste å bruke RFID-brikker som nøkkel til døra inn til lesesalplassen. Jeg håpet å kunne gjemme en tag bak batterilokket på mobilen og bruke mobilen som nøkkel for å komme inn. Mobilen har jeg omtrent alltid med meg når jeg går ut fra kontoret, studentkortet må jeg alltid dobbeltsjekke om jeg har husket. Oppdaget imidlertid at leseren ikke klarer lese gjennom batteridekselet. Vet ikke om det er tykkelsen på dekselet, eller om det er noen frekvensforstyrrelser i området hvor batteriet ligger som forhindrer brikken i å bli lest. Forsøker jeg å legge en brikke utenpå dekselet blir den heller ikke lest, men om den ligger utenpå øvre del av telefonen går det helt greit.

Brikkene kan heller ikke leses fra innsiden av kortholderen som jeg også har med meg når jeg forlater rommet. Alternativet er å lime en brikke på utsiden av mobilen, kortholderen eller å bruke en tag som kan festes på nøkkelknippet.

Se også kapittel 9 i Making Things Talk og Arduino’s Playground. Her er også et eksempel APSX RW-210 i bruk, sammen med BASIC stamp.