enig med Hoel, om at man heller bør prøve å betegne aktiviteten som feeding handler om, heller enn å forsøke å oversette de engelske betegnelsene.

Boston Review, a non-profit political and literary magazine, is interested in using your “ciber cafe” photo on Flickr (http://www.flickr.com/photos/70321513@N00/95757299/) as an accompaniment to an essay by Evgeny Morozov about democracy and the Internet. We would like to credit you as the author of the photograph and ask permission for its use.

A fast response would be appreciated!

Thank you,

The Editors of Boston Review

Takk for svar, Lars. Vi er godt i gang med ‘digital storytelling’ og jeg håper å dele erfaringene på bloggen min når vi er ved veis ende. Vi har tatt i bruk enkle midler med tanke på storyboarding, men det er veldig god hjelp når vi har tatt fatt på filmingen. Nå holder vi på med post-produksjonen og redigering. Det tar tid…

Men se listen jeg noterte ned, det er i utgangspunktet all ‘forklaring’ som gis på arket, utformingen dere ser er bare for å hjelpe til med en struktur, bør ikke ta lang tid å smelle opp en lignende utforming. Vi fikk de i A3-størrelse

Enig med deg at den ikke kommenterer valg og bruk av medium inngående, men allikevel “informasjon har ingen form - vi gir form til informasjonen”. Jeg kan velge om jeg vil sende en middagsinvitasjon som tekstmelding eller som brev i postkassen. Valget påvirker budskapet selv om informasjonen er den samme. Mottakeren tolker invitasjonen ut i fra sin “historie”, og jeg som avsender bør kjenne denne historien for å vite hva som passer det budskapet jeg vil formidle. Er det en høytidelig middag eller bare en vennekveld?

Det morsomme er at disse preferansene endrer seg. Mine besteforeldre har begynt å sende epost med venner uten å være erfaren med det som medium. Det oppstår lett misforståelser når avsender og mottaker oppfatter e-post som ‘brev’, ’samtale’ og ‘kjedebrev-formidler’ om hverandre. Ikke bare påvirker valget av medium beskjeden, men jeg tror det vi påvirkes av endrer seg like ofte som mediene endrer seg.

Tror ikke det burde være mye ekstraarbeid for programprodusentene heller, de dokumenterer jo mye før programmet lages. Hadde de hatt et innholdsystem som støttet publisering av dette hadde podkastene kunnet få økt verdien sin som søkbar kunnskapskilde også.

Biblioteker, departementer og kommuner - ja takk :-)