Hver URL er et potensielt nettsamfunn

Jeg har brukt flickr en stund og blir fortsatt fascinert over engasjement et enkelt bilde kan skape. Det er en inntagende møteplass, både personlig og offentlig på en gang. Jeg deler det jeg er opptatt av og de som deler interessen for det samme kan delta i samtalen med meg og andre.

For å gi noen eksempler på hva jeg mener, vil jeg vise et gammelt bilde og et fra i vinter, og gi et tips til NRK.

For snart tre år siden mistet Agnete powerbooken sin fra surfebenken og ned i gulvet. Skjermen knuste og det ble en dyr reparasjon.

Don't drop your powerbook

Bildet fikk fort kommentarer fra venner, med både spørsmål og sympatierklæringer.

Kommentarer på bilde av powerbook med knust skjerm

Ikke bare kan venner dele denne smertefulle opplevelsen (ja, noen av oss får et veldig nært forhold til verktøyene våre) gjennom bildet, andre med tilsvarende opplevelser kan også fortelle sin erfaring. Vi møtes rundt bildet med en opplevelse vi kan dele. En flickr-bruker jeg ikke kjente fra før deltar med lenke til en bloggpost hvor han beskriver samme problem og hvordan han fikset det.

Kommentar om hvordan skjermen kan repareres

Jeg vet ikke motivasjonen hans for å delta med tips og hjelp, men tror det har med samme mellommenneskelighet man finner hos for eksempel en turist som får tips fra en tilfeldig lokal om en attraksjon som er verdt å se.

På flickr virker det helt tilfeldig hva som fanger brukernes interesse. Jeg ville ikke forventet at et bilde av en hæl med gnagesår ble en tråd med tips om hvordan man kan unngå det, men jeg er veldig glad for det skjedde.

Bilde av gnagesår starter tipsdiskusjon

Både den ødelagte laptopen og hælen med gnagesår er ting jeg kan snakke med venner og familie om, men her blir det hendelser og situasjoner som jeg deler helt uventet med nye og andre bekjente. Noen ganger ville jeg kanskje aldri delt det med noen i det hele tatt, fordi det i noen situasjoner kan oppleves for dagligdags eller uinteressant.

Gather, share vs. share, gather

Clay Shirky, som har skrevet boka Here comes everybody, snakker om hvordan vår tids nye teknologier uvikler seg og får oss til å utfolde oss i nye grupper som gjør nye ting på nye måter. Tidligere måtte vi samles for å dele. Uansett hvilke interesser det gjaldt, måtte en møteplass fasiliteres, som ofte også satte tid og sted som premisser. Internett og sosiale nettjenester fasiliterer og tilrettelegger for det motsatte: vi kan dele og så møtes.

Every URL is a potential community

På mp3-spilleren min har jeg to favorittpodkaster: NRK P2s Verdt å vite og BBC’s Digital Planet. Supre programmer som tar opp aktualiteter innen teknologi og vitenskap. Jeg kan høre om spennende tema som jeg vil lese mer om, eller jeg kommer på noe jeg hørte på en podkast fra i høst, men jeg klarer ikke finne igjen programmet eller detaljene i det som ble fortalt uten å måtte høre igjennom alle de siste podkastene på ny. Programoversikten til Verdt å vite ser slik ut:

Programsiden til Verdt å vite på nrk.no

Jeg kan verken lete opp eller lenke til det programmene tar opp. Hva om hvert program av P2s Verdt å vite hadde vært en møteplass hvor emnene kunne samles, lenkes til og diskuteres?

Ryktene sier at Digital Planet vil lage et tekstarkiv med innhold på programepisodene for framtiden, men jeg klarer ikke finne annet enn informasjon om siste episode. Og jeg kan ikke lenke til den eller delta i noen samtale der.

Bildene på flickr er et nettsamfunn, likeså bloggpostene med kommentarer her i bloggen. Artikler i nettavisene prøver å bli det og radioprogrammene til NRK og BBC burde være det.

Om du ikke har hørt det Clay Shirky snakker om tidligere, anbefaler jeg disse to presentasjonene. De er både en vekker og en god a-ha opplevelse:

4 kommentarer så langt

  1. Morten sa torsdag, 19. mars 2009

    Jeg savner også søkbarhet i podkaster. Har du tipset NRKBeta? Jeg forbauses egentlig av hvor enkelt grensesnitt som du beskriver og hvor godt det fungerer hos flickr. På del&bruk tilpasser man grensesnittet utifra hva som fungerer. Diskusjonstråder i fora er velfungerende og enkelt. Søkbarhet er krav nummer to. Andre steder en kunne dratt nytte av slike diskusjonstråde er nettsider til bibliotek og departement evt kommuner. Det er grasrotpolitikk!

  2. Lars K sa søndag, 22. mars 2009

    I hvertfall en referanseside til innholdet av podkasten, med lenker til de personene eller temaene de tar opp. Å søke i lyd tror jeg ligger mer enn 5 år frem i tid for almuen å kunne gjøre… :-)

    Tror ikke det burde være mye ekstraarbeid for programprodusentene heller, de dokumenterer jo mye før programmet lages. Hadde de hatt et innholdsystem som støttet publisering av dette hadde podkastene kunnet få økt verdien sin som søkbar kunnskapskilde også.

    Biblioteker, departementer og kommuner - ja takk :-)

  3. Are Halland sa tirsdag, 24. mars 2009

    Knakende bra post og gode eksempler, Lars! Dette griper også rett inn i hjertet av kjernemodellen; utgangspunktet for design må være kjernen, eller “der folk helst vil være”. NRK er eit kroneksempel på kordan det ikkje bør løysast.

  4. Lars K sa onsdag, 25. mars 2009

    Takk for kommentaren, Are. Det skjer mye spennende hos nrk.no om dagen, jeg håper det bidrar til at kjernen får god funksjonalitet. En programside med ingen annen informasjon enn datohistorikk og kontakt oss-informasjon er et misbrukt potensiale og gir liten grunn til å besøke siden…

Vil du kommentere?

E-postadressen din vil ikke bli vist til andre