tenketing.net

Sitter med analysen til masteroppgaven min og føler en blanding av dyp innsikt og mangel på oversikt på samme tid, jeg veksler mellom panikk-angst for å ikke rekke over det hele til en følelse av å ville drive med forskning resten av livet.

13 iphonebrukere er dybdeintervjuet, halvparten har møtt hverandre i fokusgruppe, resten har reflektert i dagbøker og tatt bilder av hverdagen sin med iphone. Nesten 150 000 ord og 34 bilder med rådata. Ville delt mer av arbeidet her på bloggen, men jeg prøver å nøste tråder og det tar tid.

Jeg beundrer Agnete og Hege som gjør blogg til prosess og prosess til blogg, følg det spennende diplomarbeidet deres på ready, set, go back.

Theo Jansen vil skape liv og vil gjøre det fra scratch. Trondheim Matchmaking hadde invitert ham til Trondheim høsten 2007 hvor han fortalte om arbeidet sitt med å skape liv på strendene i Nederland ved hjelp av plastikkrør og vannflasker.

På Kreator 09 møtte jeg på en variant av skapningene hans i form av en Legorobot. Roboten hadde fått ben designet etter den ideelle formelen til Jansen. Den beveger seg stabilt og raskt, akkurat som de store plastbeistene på strendene i Nederland.

Hver del av hvert ben er nøye beregnet til å gi den beste bevegelsen ut i fra energioverføringen. Jansen kaller bestanddelene av plastdyrene sine for gener, og hevder at om han lever i 15 år til vil han få de til å reprodusere seg.

Se presentasjonen hans på TED talks for å oppleve mer av hva denne fascinerende mannen har viet de siste 20 årene av livet sitt til.

Jeg har brukt flickr en stund og blir fortsatt fascinert over engasjement et enkelt bilde kan skape. Det er en inntagende møteplass, både personlig og offentlig på en gang. Jeg deler det jeg er opptatt av og de som deler interessen for det samme kan delta i samtalen med meg og andre.

For å gi noen eksempler på hva jeg mener, vil jeg vise et gammelt bilde og et fra i vinter, og gi et tips til NRK.

For snart tre år siden mistet Agnete powerbooken sin fra surfebenken og ned i gulvet. Skjermen knuste og det ble en dyr reparasjon.

Bildet fikk fort kommentarer fra venner, med både spørsmål og sympatierklæringer.

Ikke bare kan venner dele denne smertefulle opplevelsen (ja, noen av oss får et veldig nært forhold til verktøyene våre) gjennom bildet, andre med tilsvarende opplevelser kan også fortelle sin erfaring. Vi møtes rundt bildet med en opplevelse vi kan dele. En flickr-bruker jeg ikke kjente fra før deltar med lenke til en bloggpost hvor han beskriver samme problem og hvordan han fikset det.

Jeg vet ikke motivasjonen hans for å delta med tips og hjelp, men tror det har med samme mellommenneskelighet man finner hos for eksempel en turist som får tips fra en tilfeldig lokal om en attraksjon som er verdt å se.

På flickr virker det helt tilfeldig hva som fanger brukernes interesse. Jeg ville ikke forventet at et bilde av en hæl med gnagesår ble en tråd med tips om hvordan man kan unngå det, men jeg er veldig glad for det skjedde.

Både den ødelagte laptopen og hælen med gnagesår er ting jeg kan snakke med venner og familie om, men her blir det hendelser og situasjoner som jeg deler helt uventet med nye og andre bekjente. Noen ganger ville jeg kanskje aldri delt det med noen i det hele tatt, fordi det i noen situasjoner kan oppleves for dagligdags eller uinteressant.

Gather, share vs. share, gather

Clay Shirky, som har skrevet boka Here comes everybody, snakker om hvordan vår tids nye teknologier uvikler seg og får oss til å utfolde oss i nye grupper som gjør nye ting på nye måter. Tidligere måtte vi samles for å dele. Uansett hvilke interesser det gjaldt, måtte en møteplass fasiliteres, som ofte også satte tid og sted som premisser. Internett og sosiale nettjenester fasiliterer og tilrettelegger for det motsatte: vi kan dele og så møtes.

Every URL is a potential community

På mp3-spilleren min har jeg to favorittpodkaster: NRK P2s Verdt å vite og BBC’s Digital Planet. Supre programmer som tar opp aktualiteter innen teknologi og vitenskap. Jeg kan høre om spennende tema som jeg vil lese mer om, eller jeg kommer på noe jeg hørte på en podkast fra i høst, men jeg klarer ikke finne igjen programmet eller detaljene i det som ble fortalt uten å måtte høre igjennom alle de siste podkastene på ny. Programoversikten til Verdt å vite ser slik ut:

Jeg kan verken lete opp eller lenke til det programmene tar opp. Hva om hvert program av P2s Verdt å vite hadde vært en møteplass hvor emnene kunne samles, lenkes til og diskuteres?

Ryktene sier at Digital Planet vil lage et tekstarkiv med innhold på programepisodene for framtiden, men jeg klarer ikke finne annet enn informasjon om siste episode. Og jeg kan ikke lenke til den eller delta i noen samtale der.

Bildene på flickr er et nettsamfunn, likeså bloggpostene med kommentarer her i bloggen. Artikler i nettavisene prøver å bli det og radioprogrammene til NRK og BBC burde være det.

Om du ikke har hørt det Clay Shirky snakker om tidligere, anbefaler jeg disse to presentasjonene. De er både en vekker og en god a-ha opplevelse:

• Here comes everybody fra PICNIC08, og
• It’s not information overload. It’s filter failure fra Web 2.0 Expo NY