Arkiv for desember, 2008

Teknologi og kjønn

Adresseavisen skriver om en butikk i Trondheim som selger “dame/homo-spade”. Spaden er rosa og har et rundt håndtak, ellers minner den om en vanlig spade. Kommunikasjonssjef Ingeborg Grimsmo hos likestillings- og diskrimineringsombudet sier til adressa.no:

- Folk er forskjellige. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å være kvinne og like rosa, ei heller mellom å være homofil kvinne eller mann og like rosa. Det er ikke gitt at dersom kvinner eller homofile skal ha en spade til snøen så skal den være rosa.

Jeg vet ikke om det er en trend, men jeg synes jeg har sett det en stund: alt fra mp3-spillere og håndholdte konsoller til lekeverktøy og fjernstyrte helikoptre i rosa. Hva er det med disse produktene som farges rosa? Av lekene jeg har sett antydes noen av de at de er for jenter. Er det fargen som bestemmer det?

Da en kamerat i kjedsomhet klistret to rødfargede bokmerkelapper på laptopen min tok jeg meg i å kalle den “mer feminin”. Har teknologi kjønn?

Merete Lie har skrevet om kjønn og teknologi. Hun hevder at teknologien ikke er forutbestemt eller gitt i seg selv, den er konstruert frem. Hun spør hvordan kjønn kan forståes i en sammenheng der kropper er fraværende, og hevder svaret ligger i forståelsen av både kjønn og teknologi som kulturelt forankret i en felles symbolsk kulturverden, som man også finner i språk, former og figurer.

Makt- og demokratiutredningen oppsummerer Lies artikkel ‘M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett’ slik:

Utformingen, funksjonene og bruksområdene som blir knyttet til teknologien, er ikke de eneste mulighetene - teknologien kunne vært annerledes, den har en fortolkningsmessig fleksibilitet. Og det er her Lie trekker inn kjønn og makt som viktige elementer. ‘Makten’, skriver hun, ‘ligger først og fremst i selve definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi - som et kulturprodukt’. Blant annet er kjønn av betydning for om et produkt i det hele tatt kategoriseres som teknologi eller ikke.

Støvsugeren og symaskinen er to eksempler på produkter som faller utenfor teknologibegrepet, på tross av at begge har innebygget mikroprosessorer. Husholdningsprodukter som forbindes med kvinner, faller med andre ord utenfor definisjonen av teknologi og konsekvensen er at det å beherske en pc faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. ‘Teknologi blir med andre ord gjenstander og kunnskapsformer som får sin form gjennom kulturelle prosesser, ikke bare mens teknologien utvikles og produseres, men også gjennom omtale og bruk’, oppsummerer Lie i artikkelen.

Er det derfor vi gjør spaden og lekene rosa? Lie hevder at verken kjønn eller teknologi kan sees som uavhengige størrelser:

Definisjon av teknologiens bruksområder bygges inn som forutsetninger i teknologien. Å lete etter makten innebærer en annen måte å jobbe på. ‘Kjønn er ikke noe som kan trekkes fra og legges til teknologien etter en likestillingsvennlig fordelingsnøkkel. Det er å nøste opp tråder av den veven som binder sammen teknologi og maskulinitet som er den atskillig lengre veien å gå’.

A B C

Se også artikkelen ‘Menn + maskiner = fortsatt sant’ hos forskning.no og beskrivelser og myter om fargen rosa på wikipedia.

Oppdatering: Jan Omdahl i DB.no skriver om teknologi for kvinner, med utgangspunkt i en nettbutikks Ladies Corner hvor varene er i hovedsak rosa eller leopardmønstret.

En verden i hånden

Aleksander lekte med Augmented Reality ved hjelp av flashmotoren til Boffswana og webkameraet på macbooken. En markør på et papir leses av webkameraet og en 3D-animasjon av en figur projekteres på arket over markøren.

Jeg hadde lyst til å holde det lille 3D-monsteret i hånden og se hvordan webkameraet ville lese markøren om jeg brukte iPhone til å vise den. Ville figuren tilpasse seg når jeg endret og flyttet på markøren?

I videoen vises markøren som en bildefil i nettleseren. Det gjør at den skifter retning når jeg snur på iPhone, men det viser også hvordan monsteret endrer størrelse etter hvor stor markøren er. Det hadde kanskje vært enklere å demonstrere zooming om jeg hadde tilpasset grafikkfilen bedre skjermstørrelsen på iPhone (to-do). Det kommer ikke så bra frem i videoen, men det var tøft å se hvordan monsteret endret størrelse ved å bruke to fingre på skjermen.

Det var vanskelig å bruke det innebygde webkameraet til å vise både iPhone og hva kameraet filmet. Jeg måtte skru av lyset for å unngå refleks i iPhone-skjermen, fordi refleksjonen gjorde at webkameraet hadde vanskelig for å lese markøren.

Tanken om å ha en virtuell verden i hånden, å kunne dykke inn i den med enkle fingerbevegelser, eller å “bla” og velge mellom forskjellige 3D-figurer og objekter, tiltaler meg. Hva med å bla i 3D-tegninger av bygninger som du blar i bilder på iPhone, eller musikkalbum med Cover Flow? Må testes.

Vil du prøve AR selv? Alt du trenger er et webkamera, en printer (eller en dings med lyssterk skjerm) og flash innstallert på maskinen din. Så besøker du Boffswana og følger instruksen der. For mer om Augemented reality, sjekk denne og flere videoer på youtube.

Lett tilgang og tommelen

easy access by superlocal on flickr.com

Superlocal skriver på bloggen sin:

using the iPhone a lot lately for virtually everything,
from quick snaps, showing photos of projects,
finding addresses, scheduling etc.

with so many icons,
have arranged them in an upside down capital L configuration,
creating an arc for easy thumb access.

Tommelen er et viktig redskap for interaksjon med mobile enheter og spillkontroller. Men å skrive tekstmeldinger med tommelen på iPhone opplever jeg klossete - det var uhyre effektivt på min gamle Sony Ericsson med T9 ordliste. Jeg er tilbake til pekefingerstadiet på iPhone-tastaturet.

Og ikonene organiserer jeg foreløpig etter farge. Mange farger og nytte på hver side. Også har jeg en egen side for spill. Hvordan er det med tommelen og ikonene dine?

Bilder av Superlocal og meg.