Å bare dele

Hva er det som gjør at noen nettverk oppstår mens andre må etableres gjennom regler og samarbeid?

Digitalisering og tilgjengeliggjøring

På bloggen til Arne Krokan finner jeg en kommentar til posten Det magiske nettverket. Det magiske nettverket handler om erfaringer med å dele kunnskap i en institusjon og refererer til Scott Leslie sin post EdTechPost om institusjoners ønske om å dele, kontra delingen enkeltpersoner gjør:

…institusjoner planlegger hvordan de skal dele, mens vi som bruker de digitale sosiale nettverkene bare — deler.

Leslie er frustrert over institusjonenes initiativ til deling som stadig feiler, samtidig som han ser at han selv lykkes med deling i sitt personlige læringsnettverk.

Han lister opp noen punkter på hva han mener er årsaken til at institusjonenes tilnærming ikke virker (til norsk ved Jørn Hoelstad Pettersen)

  1. Vi får våre egne nettverk til å vokse ved å dele, de (institusjonene) starter sine nettverk ved å lage avtaler om hvordan delingen skal skje
  2. Vi deler det vi har, de ønsker å dele det de ikke har (eller av og til ikke en gang ønsker).
  3. Vi deler med mennesker, de deler med institusjoner.
  4. Vi utvikler et mangfold av (uformelle kanaler), de fokuserer på én offisiell delemekanisme.

Hvorfor blogger jeg dette? Dette er en god observasjon på en personlig erfaring og beskriver en trend som blir tydeliggjort gjennom disse fire hovedpunktene. Se også tidligere poster og kommentarer på Bokmerker du sosialt?, Topp tre web 2.0 tjenester for akademia? og Dette er Tweetypedia.

7 kommentarer så langt

  1. Ida sa søndag, 30. november 2008

    Du får bare dele om du har noen tanker om hvordan NTNU kunne delt bedre, hehe.

    Sitter i et NTNU-utvalg og også en referansegruppe som liksom skal tenke lurt om dette her, hvordan universitetet skal klare å holde tritt med sine studenter (og snart PhDer.. og amanuensiser..) Også skal de jo helst være først ute i Norge også, siden de jo gjerne vil være Norges svar på MIT..

    Og ja, jeg har bestemt meg for å begynne å kommentere postene, og ikke bare lese dem i Google Reader. Forsøksvis gi noe tilbake, eller noe. Bare dele, liksom :P

  2. william throndsen sa mandag, 1. desember 2008

    det der er veldig interessant! det kan kanskje virke som om institusjoner tror at det funker etter et “if you build it, they will come”-prinsipp, når det jo er nødt å virke andre veien. teknologien eksisterer jo ikke i sin egen rett, den får sin tilblivelse gjennom at folk tar den i bruk i sine sosiale kontekster. og der blir den jo gjerne brukt etter eksisterende behov - som er et stikkord. om ikke det oppleves et behov for teknologien blir den jo fort opplevd som unødvendig. selvfølgelig…

  3. Bjarne Muri sa mandag, 1. desember 2008

    Dette er kanskje litt på siden, men jeg kom over NEWS grupper på NTNU før i dag. Disse er implementert som et forum på intranettet til NTNU. Den generelle gruppen inneholdt ca 20 inlegg i år (https://innsida.ntnu.no/news/thread.php/ntnu.fritt-forum/ )
    Jeg og innser at forum ikke er et læringsnettverk eller proffesjonnelt nettverk av kontakter, men aktiviteten her er en tankevekker.

  4. Lars K sa fredag, 5. desember 2008

    @Ida: Takk for kommentarer, fortsett med det :) Som det kommer frem av posten er det flere som sysler med tanker rundt akkurat det. Vet ikke om det er en entydig løsning men en trend er at delingen utvikler seg organisk, gjennom enkle, små steg, personlig engasjement og i flere “kanaler”. Det er lett å nå ut til mange og flere tjenester støtter god inndeling og sortering/filtrering.

    @William: Gode poeng!

    @Bjarne: Null (0) innlegg i Samlokaliseringsdebatten? Snakker om å ikke være riktig fora…

  5. andy sa fredag, 5. desember 2008

    @Bjarne/Lars:
    En gang i tiden (når jeg var ung student) så hang jeg på “news”. Da var det faktisk ganske mye futt og fart rundt en del av ntnu.*-gruppene.

    Av diverse grunner har vel usenet gått litt ned i popularitet og de gruppene som merket det mest var nok ntnu.* som hadde begrenset med aktivitet i første omgang.

    Det som er litt interessant spørsmål er til hvilke fora en del av de som diskuterte ting har tatt diskusjonene til. En del har nok endt opp i universitetsavisa, som bortsett fra en og annen artikkel, fremstår som et diskusjonorgan for vitenskapelig ansatte med et behov for å ytre sin misnøye til noe.

    En gang i tiden så var det også en gruppe per fag, en grei plass å diskutere spørsmål du hadde til fagene. De var ofte frekventert av både “gamle og nye” studenter så vel som ansatte.

    I dag er man satt i hver sin vanntette silo på Its Learning og har ingen mulighet for å kommunisere med tidligere studenter eller følge diskusjoner fra tidligere år…

  6. Ida sa fredag, 5. desember 2008

    @andy Heldigvis skal it’s:learning åpnes mer opp, og gjøre det mulig å publisere ting mer offentlig. Pluss at det jobbes med Open NTNU ala MIT Open Courseware, Yale Open Courses osv. Med videoforelesninger og annet læringsmateriell ute på nett, så kan jo heldigvis noe av diskusjonen flyttes ut og gjøres tilgjengelig igjen..

  7. Lars K sa fredag, 5. desember 2008

    I dag er man satt i hver sin vanntette silo på Its Learning og har ingen mulighet for å kommunisere med tidligere studenter eller følge diskusjoner fra tidligere år…

    *ba-da-bing*

    Takk for kommentar, Andreas - herlig poeng!

    Gerry McGovern snakket under Webdagene og refererte til gispet som gikk over forsker-verden da de oppdaget at mennesket har omtrent like mange gener som en vanlig mark - “How can that be possible?!”

    Essensen i et nettverk er lenkene. Det som skiller oss fra marken er at vi har ekstremt mange lenker mellom genene. McGoverns poeng er at det ikke er nettstedet som er viktig men lenkene… Det er lenkene som gjør oss spesielle.

    Kjenner du det igjen? Hva skjer med et nettsted med innhold det ikke går an å lenke til?

Vil du kommentere?

E-postadressen din vil ikke bli vist til andre