Ansikter, VG og Dagbladet

Ansikter er veldig attraktive søke-ikon for et øye som fikserer.

Fra wikipedia:

The face is an important site for the identification of others and conveys significant social information. Probably because of the importance of its role in social interaction, psychological processes involved in face perception are known to be present from birth, to be complex, and to involve large and widely distributed areas in the brain.

Pre-election day

5 kommentarer så langt

  1. Ida sa fredag, 28. november 2008

    Ansikter er også viktig i reklame.. og øyekontakt.

    Står mye interessant i det i boka “Visual Persuasion” av Paul Messaris, selv om han først og fremst skriver om reklame..

    Det er en del evolusjonspsykologer som mener at slik bruk av bilder er så vanlig fordi det at bilder er så lik virkeligheten, gjør at de kan vekke samme (typer) effekter hos oss som det virkelig interaksjon med andre mennesker gjør..

  2. Bjarne Muri sa lørdag, 29. november 2008

    @Ida, det hørtes litt sykt ut med samme effekt som ved virkelig interaksjon. I såfall skal jeg begynne å bruke ansikter mye mer i presentasjoner ol.

    Den andre siden av saken er vel at reklame og første siden på en tabloidavis er mye samme sak. Førstesiden er på mang en måte reklame, eller skal trigge oss forbrukere til å kjøpe avisen, så vil tippe Paul Messaris sine prinsipper gjelder for avisene også.

    Jeg ble litt intressert og måtte google litt rundt og kom over denne:
    As an illustration of the consequences of iconicity, Messaris describes the response of his preadolescent niece and her friend to a commercial featuring Luke Perry, star of Beverly Hills, 90210. As soon as the actor’s face appeared on the TV screen, both girls started swooning and running up to kiss the screen. Later that day, they both bought the candy bar that Perry was advertising. According to Messaris, the girls’ reactions to the television screen should not be merely seen as childish behavior–as an immature confusion between television and reality. Far from being unique to childhood, Messaris argues, the tendency to see a screen image as if it were somehow real is an important ingredient of all viewers’ responses to visual communication. This tendency is a result of the iconicity of visual images, and it is exploited by all ads that use sexual attraction and physically appealing people to sell products.

    For å bite i meg selv ser jeg jo da at problemet blir å finne ikoner, eller personer som folk kjenner, føler de har et forholt til eller bare stoler på. Hvordan finner man det og hvorfor bruker da vg i bildet over bilde av damen og ikke Jan Teigen? Jan Teigen er vel mer kjent og hatet eller elsket av folk flest?

  3. Ida sa lørdag, 29. november 2008

    Merk, samme TYPE effekt altså. Ikke samme virkningsgrad, da ville vi vel blitt helt utslitt av å forholde oss til alle ansiktene vi møter hele tiden, på fjernsyn og reklame og aviser og jeg vet ikke hva.

    Men for å si det sånn, det er ikke tilfeldig at 97% av ansiktene på forsiden av ukeblader ser rett på oss..

    En annen veldig uvitenskaplig, men veldig morsom illustrasjon på dette, er om du går på hotornot.com.. Der kan du legge merke til at de som ser rett i kameraet gjennomgående vil ha høyere rating enn like pene jenter som ser til siden, f eks, i stedet for å “se deg inn i øynene” (selv om du godt vet at hun ser inn i en kameralinse, og ikke på deg..).

    Med ikonisitet så menes forøvrig bare at bilder ligner på virkeligheten, ikke noe mer. En tegning av en person har også ikonistet, eller en tegning av en hund eller stol eller et eple for den saks skyld. Ikke ikoner som i “idoler”, f eks.

    Og en effekt av ikonisiteten, dvs at bilder ligner sånn på slik vi ser verden, er at de kan vekke de samme *type* psykologiske reaksjonene hos oss som det virkelig blikkontakt kan.

  4. Lars K sa søndag, 30. november 2008

    @Ida: Takk for kommentarer og tips :) Det er fascinerende å se hvordan ansikter trekkes frem på forsiden, jeg tenker det er som du sier, at de forteller en historie, for kjøperen er det lett å relatere seg til det som står der.

    Men jeg synes det er en billig vei. For meg sluttet for eksempel Dagbladet Magasinet å være spennende når de begynte å klistre personskjebner og ansikter på forsiden, for det sier veldig mye om innholdet. Samme med selve avisen også, som bildene ovenfor er eksempler på.

    Det interessante er å se hvordan Dagbladet, i konkurranse med VG og fallende salgstall, tror at veien å gå er å ligne på VG, men å føye til et klistremerke på stativet som sier:

    Dagbladet med fornyet styrke på nyheter, sport, kultur og debatt

    …signert Ansvarlig redaktør - i stedet for å faktisk la slike saker vises på forsiden slik at avisen skiller seg ut som det den ønsker å være.

    @Ida og Bjarne: Se forøvrig også hvordan ansikter dominerer illustrasjonsbildene hos nettavisene, jeg tror det gir flere klikk, av de årsakene dere nevner.

  5. Ida sa søndag, 30. november 2008

    Men uansett, om én avis hadde sluttet å ha ansikter på forsiden, så kunne det blitt oppsiktsvekkende det og, siden avisen ville skilt seg ut. Avisene ser egnetlig litt for lite ut hver dag, og alt for like hverandre (som utallige har påpekt før meg..)

    Men det trenger ikke bare være billig; kombinasjonen tekst og bilde er rett og slett en effektiv måte å kommunisere på.

    I stedet for å skrive “Høyre, hvis partileder for tiden er Erna Solberg, har mistet 180 000 velgere”, så viser man et bilde av ERna, og “Har mistet 180 000 velgere”. Ved å plassere Erna på forsiden så kan avisa implisitt legge skylda på Erna (det er vi som lesere som gjør koblingen), i stedet for eksplistt (for VG kan ikke skrive at det er pga Erna. Det måtte i såfall være i en kommentar). Så slik kan de komme påstander.. Ved at de er implisitte, så virker de mer naturlige.. Om en kommentar skriver det, så virker det mye mer subjektivt.

    VG har høyre-sympatier, Dagbladet tenderer mot venstre, og de to avisene har samme dagen valgt å gjøre hver sin implisitte påstand om partiene de “misliker”..

Vil du kommentere?

E-postadressen din vil ikke bli vist til andre