Domestisering: En kanin på kjøkkenet

– Og den er koblet til internett? Spørsmålet kommer fra en venn som har oppdaget en hvit, blinkende plastkanin på kjøkkenbenken, og som nettopp i korte trekk har fått høre hvordan den fungerer: En Nabaztag er en wi-fi bunny; en kanin som er koblet opp trådløst til internett, som blinker kryptiske lyssignaler på magen, vifter med ørene i stille tai chi, leser CNN’s hovednyheter om ettermiddagen eller beskjeder den får tilsendt i løpet av dagen, i perfekt cockney-engelsk, eller fransk om du vil.

Den kan være lystig eller litt nedfor, det merker du på stemmen eller kommentarene den gir sammen med beskjed om hvor mye klokken er, eller hvordan været blir i morgen. Sirlig samstemte lyssignaler på magen og på nesen forteller oss lydløst om utviklingen på Oslo Børs, om sola i Trondheim titter frem i dag eller om det er kommet en ny beskjed vi kanskje ikke har hørt.

Kaninen er et nytt element i hjemmet. Den begeistrer, forundrer og informerer, men for ukjente kan den oppleves fremmed og påtrengende, og møtet med den begynner ofte med spørsmål om dens funksjon, nytte og verdi.

Rainy

Selv om plastkaninens utbredelse er i ferd med å bli stor, også i Norge, er den ikke spesielt kjent som artefakt. Den er derfor et godt eksempel på integrasjon av ny teknologi i hverdagslivet.

Det finnes flere teorier som kan beskrive vårt nye innslag på kjøkkenbenken; forhold mellom teknologier, artefakter og forbruker, og hvordan samspillet mellom disse aktørene fungerer. Domestiseringsteorien tar for seg brukerperspektivet, den aktive relasjonen mellom bruker og artefakt, og hvordan artefakten benyttes i en sosial kontekst. Den forsøker å beskrive hvordan teknologi og artefakter blir temmet av brukere.

Et eksempel på slik domestiseringsprosess er datamaskinbruk i hjemmet. Ulike brukergrupper bruker datamaskinen ulikt instrumentelt og kreativt, noe som blant annet avsløres av hvordan datamaskinen plasseres i hjemmet: gjemmes den bort i et kott, står den i stuen til bruk for hele familien eller er den forbeholdt fars kontor med tilmålt tid for dataspillhungrige barn?

Selv om teknologiske produkter er “ferdiglaget” i den forstand at de er framstilt og tilbys på et marked, betyr ikke det at de nødvendigvis er ferdiglaget som kulturelle artefakter. Et fremmed artefakt temmes på en slik måte at det tilpasses ditt daglige liv, og at ditt daglige liv tilpasses dette nye og hittil fremmede artefaktet.

Domestiseringsbegrepet er knyttet til handling, til meningsinnhold som dannes og forandres gjennom forhandlingsprosesser. Det dreier seg om mentale og sosiale prosesser, som for eksempel å bruke den nye teknologien på riktige måter og unngå å bruke den på vulgære måter, hvordan kulturelle forskjeller påvirker og så videre. Disse prosessene kan deles inn i fire faser: tilegnelse, objektgjøring, inkorperering og omdanning.

  • I den første fasen, tilegnelse, tilegnes eller kjøpes gjenstanden, med begrunnelser om hvorfor: den går over fra å være en vare til en eiendel.
  • I andre fase, objektgjøring, får gjenstanden en plass og det etableres noen regler for hva den skal brukes til, hvem som skal bruke den og når: det handler om å finne en legitim og illegitim måte å benytte artefakten i vår personlige sfære. Hvis disse kulturelle verdiene og symbolene deles av flere, utgjør de en sosial gruppe.
  • Inkorporering er den fasen der gjenstanden etter hvert inngår i hverdagslivets rutiner. En produsent åpner ofte for flere måter å benytte artefakt på og ofte benyttes ikke alle av alle brukere. Det er i inkorpereringsfasen brukeren bestemmer seg for hvilke deler av produktet den vil benytte, og på hvilken måte det skal benyttes.
  • I den siste fasen, omdanning, omtales og vises artefaktet fram for andre, og perspektivet her er større enn i forhold til den sosiale gruppen nevnt i objektgjøringsfasen. Eierne gir på denne måten uttrykk for verdier og væremåter.

Plastkaninen ble kjøpt i Frankrike, den var ikke å få tak i Norge. Den virket eksotisk og annerledes, den appellerte til en ny måte å bruke internett på. Kaninen har selvsagt fått et eget navn; det var det første vi måtte gjøre da vi hadde koblet den opp på internett.

Gjennom objektgjøringsfasen har den fått plass på kjøkkenet, det nærmeste vi kommer et fellesrom i kollektivet. Som et gammelt gjøkur forteller den hva klokken er hver time, en funksjon som kan oppleves noe tradisjonell, men summen av tjenestene den utgjør har brakt en ny dimensjon inn på kjøkkenet: om en leser av samboerens blogg liker innholdet, forteller kaninen det umiddelbart.

Kommentarer på kollektivboernes bilder på flickr.com leses høyt rundt middagstider. På nyttårsaften viftet kaninen hilsener fra eiere av samme artefakt, hilsener fra fremmede personer fra alle kanter av verden. De hadde funnet vår lille kjøkkenkanin via Google Earth, og følelsen av å tilhøre en sosial gruppe ble ytterligere manifestert.

Den er inkorperert som en kommunikasjonsenhet og forteller at kollektivet oppfatter tilstedeværelse på internett som viktig. Spørsmålene fra besøkende om kaninens funksjon og verdi gjenspeiler at artefaktet er noe nytt og annerledes, og at de som uinnvidde er utenfor – eller i overført betydning: ikke tilkoblet og tilstede.

Vi uttrykker oss gjennom materielle ting, men disse tingenes meningsinnhold er ikke fastlagt. Artefakter kan domestiseres ulikt. Vi er ikke passive mottakere av ting, teknologier eller forbruksmønstre, men bidrar selv til å skape eller konstruere dette innholdet. Domestiserings-perspektivet kan bidra med en forståelsesramme for analyser av teknologiadopsjon og kulturell integrasjon, med utgangspunkt i brukerens ståsted.

I need Wi-Fi

Teksten er en redigert versjon av en oppgave skrevet i forbindelse semesteroppgave i faget KULT2201 IKT og kulturendring våren 2007

Kilder

Levold, Nora og Østby, Per: Skjønnheten og udyret: Møter mellom kultur og teknologi. IKON-N10: Arbeidsnotat.

Lie, Merete and Knut H. Sørensen (red.) 1996: Making technology our own? Domesticating technology into everyday life. Oslo: Scandinavian University Press. Kap 1 og 4

Sørensen, Knut H. (upubl.): En kort innføring i teknologisosiologiske tilnærminger og deres relevans for analyser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Notat. Trondheim: Senter for teknologi og samfunn/ Institutt for tverrfaglige kulturstudier (22s)

7 kommentarer så langt

  1. MortenD sa fredag, 21. november 2008

    Hvordan er det med interruptiveness med denne? :-)
    Kan man fin-tune hva den skal trigge på?

  2. Lars K sa fredag, 21. november 2008

    Vel, med lyd kan den ikke egentlig kalles en ‘ambient device’ - den er veldig ’til stede’, om du forstår hva jeg mener ;)

    Du kan velge hva den skal ’snakke’ om og hvilke beskjeder du vil den skal lese høyt. Hvis du kjører feedene dine gjennom Yahoo Pipes kan du få en akkurat passe fin strøm med aktuelle nyheter f.eks.

    Kjørte en periode twitteroppdateringer gjennom kaninen, det ble fort slitsomt, særlig når den leser h t t p : / / w w w. osv på alle tinyurl’ene :)

  3. william throndsen sa tirsdag, 25. november 2008

    kanskje ikke bare slitsomt, men også ganske teit.. du vil jo kanskje ha følelsen av at den er smartere enn som så? :) ellers blir opplevelsen kanskje litt ødelagt.

    har du den artikkelen av knut h sørensen? kunne tenke meg å lese den, men jeg finner den ikke på søk.

  4. Lars K sa tirsdag, 25. november 2008

    Ja, men måtte jo teste ;)

    Hvis de har laget en feature må det jo være fordi noen har ønsket seg det - så, hvordan fungerer det? Jeg er tilhenger av å skru av alt som heter varsler, jeg vil bestemme selv når jeg vil sjekke om noen har logget seg på msn eller om jeg har fått epost og ikke omvendt. Av samme grunn har jeg lyden på telefonen skrudd av ;)

    Artikkelen har jeg i et kompendie, det kan du få låne.

  5. Aleksander sa fredag, 5. desember 2008
  6. Lars K sa fredag, 5. desember 2008

    Ambient orb fra Violet, synes det er spennende, takk for link :) Lyskommunikasjon er ganske effektivt, hva om jeg kunne bruke den til å fortelle hvordan strømforbruket mitt er hjemme?

    Uansett, jeg kjøper bare ting som kan kobles til internett, så denne må jeg ha.

  7. tenketing.net » Om tenketing.net og 2008 sa torsdag, 8. januar 2009

    [...] (Tre minst leste poster: Informasjonsdesign Patterns; Internett og marsmåned; Domestisering: En kanin på kjøkkenet) [...]

Vil du kommentere?

E-postadressen din vil ikke bli vist til andre