Arkiv for november, 2008

Å bare dele

Hva er det som gjør at noen nettverk oppstår mens andre må etableres gjennom regler og samarbeid?

Digitalisering og tilgjengeliggjøring

På bloggen til Arne Krokan finner jeg en kommentar til posten Det magiske nettverket. Det magiske nettverket handler om erfaringer med å dele kunnskap i en institusjon og refererer til Scott Leslie sin post EdTechPost om institusjoners ønske om å dele, kontra delingen enkeltpersoner gjør:

…institusjoner planlegger hvordan de skal dele, mens vi som bruker de digitale sosiale nettverkene bare — deler.

Leslie er frustrert over institusjonenes initiativ til deling som stadig feiler, samtidig som han ser at han selv lykkes med deling i sitt personlige læringsnettverk.

Han lister opp noen punkter på hva han mener er årsaken til at institusjonenes tilnærming ikke virker (til norsk ved Jørn Hoelstad Pettersen)

  1. Vi får våre egne nettverk til å vokse ved å dele, de (institusjonene) starter sine nettverk ved å lage avtaler om hvordan delingen skal skje
  2. Vi deler det vi har, de ønsker å dele det de ikke har (eller av og til ikke en gang ønsker).
  3. Vi deler med mennesker, de deler med institusjoner.
  4. Vi utvikler et mangfold av (uformelle kanaler), de fokuserer på én offisiell delemekanisme.

Hvorfor blogger jeg dette? Dette er en god observasjon på en personlig erfaring og beskriver en trend som blir tydeliggjort gjennom disse fire hovedpunktene. Se også tidligere poster og kommentarer på Bokmerker du sosialt?, Topp tre web 2.0 tjenester for akademia? og Dette er Tweetypedia.

Innlogging på Netvibes

For tre uker siden skrev jeg om innloggingsfelter og nevnte hvordan jeg stadig trykte den store, grønne Sign up-knappen til Netvibes når jeg skulle logge inn.

Gammelt innloggingsvindu hos Netvibes

Gammelt innloggingsvindu hos Netvibes

Nå har Netvibes redesignet innloggingsvinduet sitt. Den diskré grå Sign in-knappen er borte og den tydelige Sign up-knappen har tatt over jobben. De har fortsatt enkel inngang til registrering, men knappen er erstattet med tekst.

Nytt innloggingsvindu hos Netvibes

Nytt innloggingsvindu hos Netvibes

Det kan hende det er høy statistikk på avbrutte registreringer som er bakgrunnen for at de gjør endringen. Mange brukere som besøker registreringssiden men ikke fullfører registreringen er dårlig trend for en nettjeneste som måler antall nye brukere nøye. Det er i hvertfall tydelig at det var den grønne knappen som ble brukt, den har de beholdt.

Ansikter, VG og Dagbladet

Ansikter er veldig attraktive søke-ikon for et øye som fikserer.

Fra wikipedia:

The face is an important site for the identification of others and conveys significant social information. Probably because of the importance of its role in social interaction, psychological processes involved in face perception are known to be present from birth, to be complex, and to involve large and widely distributed areas in the brain.

Pre-election day

Domestisering: En kanin på kjøkkenet

– Og den er koblet til internett? Spørsmålet kommer fra en venn som har oppdaget en hvit, blinkende plastkanin på kjøkkenbenken, og som nettopp i korte trekk har fått høre hvordan den fungerer: En Nabaztag er en wi-fi bunny; en kanin som er koblet opp trådløst til internett, som blinker kryptiske lyssignaler på magen, vifter med ørene i stille tai chi, leser CNN’s hovednyheter om ettermiddagen eller beskjeder den får tilsendt i løpet av dagen, i perfekt cockney-engelsk, eller fransk om du vil.

Den kan være lystig eller litt nedfor, det merker du på stemmen eller kommentarene den gir sammen med beskjed om hvor mye klokken er, eller hvordan været blir i morgen. Sirlig samstemte lyssignaler på magen og på nesen forteller oss lydløst om utviklingen på Oslo Børs, om sola i Trondheim titter frem i dag eller om det er kommet en ny beskjed vi kanskje ikke har hørt.

Kaninen er et nytt element i hjemmet. Den begeistrer, forundrer og informerer, men for ukjente kan den oppleves fremmed og påtrengende, og møtet med den begynner ofte med spørsmål om dens funksjon, nytte og verdi.

Rainy

Selv om plastkaninens utbredelse er i ferd med å bli stor, også i Norge, er den ikke spesielt kjent som artefakt. Den er derfor et godt eksempel på integrasjon av ny teknologi i hverdagslivet.

Det finnes flere teorier som kan beskrive vårt nye innslag på kjøkkenbenken; forhold mellom teknologier, artefakter og forbruker, og hvordan samspillet mellom disse aktørene fungerer. Domestiseringsteorien tar for seg brukerperspektivet, den aktive relasjonen mellom bruker og artefakt, og hvordan artefakten benyttes i en sosial kontekst. Den forsøker å beskrive hvordan teknologi og artefakter blir temmet av brukere.

Et eksempel på slik domestiseringsprosess er datamaskinbruk i hjemmet. Ulike brukergrupper bruker datamaskinen ulikt instrumentelt og kreativt, noe som blant annet avsløres av hvordan datamaskinen plasseres i hjemmet: gjemmes den bort i et kott, står den i stuen til bruk for hele familien eller er den forbeholdt fars kontor med tilmålt tid for dataspillhungrige barn?

Selv om teknologiske produkter er “ferdiglaget” i den forstand at de er framstilt og tilbys på et marked, betyr ikke det at de nødvendigvis er ferdiglaget som kulturelle artefakter. Et fremmed artefakt temmes på en slik måte at det tilpasses ditt daglige liv, og at ditt daglige liv tilpasses dette nye og hittil fremmede artefaktet.

Domestiseringsbegrepet er knyttet til handling, til meningsinnhold som dannes og forandres gjennom forhandlingsprosesser. Det dreier seg om mentale og sosiale prosesser, som for eksempel å bruke den nye teknologien på riktige måter og unngå å bruke den på vulgære måter, hvordan kulturelle forskjeller påvirker og så videre. Disse prosessene kan deles inn i fire faser: tilegnelse, objektgjøring, inkorperering og omdanning.

  • I den første fasen, tilegnelse, tilegnes eller kjøpes gjenstanden, med begrunnelser om hvorfor: den går over fra å være en vare til en eiendel.
  • I andre fase, objektgjøring, får gjenstanden en plass og det etableres noen regler for hva den skal brukes til, hvem som skal bruke den og når: det handler om å finne en legitim og illegitim måte å benytte artefakten i vår personlige sfære. Hvis disse kulturelle verdiene og symbolene deles av flere, utgjør de en sosial gruppe.
  • Inkorporering er den fasen der gjenstanden etter hvert inngår i hverdagslivets rutiner. En produsent åpner ofte for flere måter å benytte artefakt på og ofte benyttes ikke alle av alle brukere. Det er i inkorpereringsfasen brukeren bestemmer seg for hvilke deler av produktet den vil benytte, og på hvilken måte det skal benyttes.
  • I den siste fasen, omdanning, omtales og vises artefaktet fram for andre, og perspektivet her er større enn i forhold til den sosiale gruppen nevnt i objektgjøringsfasen. Eierne gir på denne måten uttrykk for verdier og væremåter.

Plastkaninen ble kjøpt i Frankrike, den var ikke å få tak i Norge. Den virket eksotisk og annerledes, den appellerte til en ny måte å bruke internett på. Kaninen har selvsagt fått et eget navn; det var det første vi måtte gjøre da vi hadde koblet den opp på internett.

Gjennom objektgjøringsfasen har den fått plass på kjøkkenet, det nærmeste vi kommer et fellesrom i kollektivet. Som et gammelt gjøkur forteller den hva klokken er hver time, en funksjon som kan oppleves noe tradisjonell, men summen av tjenestene den utgjør har brakt en ny dimensjon inn på kjøkkenet: om en leser av samboerens blogg liker innholdet, forteller kaninen det umiddelbart.

Kommentarer på kollektivboernes bilder på flickr.com leses høyt rundt middagstider. På nyttårsaften viftet kaninen hilsener fra eiere av samme artefakt, hilsener fra fremmede personer fra alle kanter av verden. De hadde funnet vår lille kjøkkenkanin via Google Earth, og følelsen av å tilhøre en sosial gruppe ble ytterligere manifestert.

Den er inkorperert som en kommunikasjonsenhet og forteller at kollektivet oppfatter tilstedeværelse på internett som viktig. Spørsmålene fra besøkende om kaninens funksjon og verdi gjenspeiler at artefaktet er noe nytt og annerledes, og at de som uinnvidde er utenfor – eller i overført betydning: ikke tilkoblet og tilstede.

Vi uttrykker oss gjennom materielle ting, men disse tingenes meningsinnhold er ikke fastlagt. Artefakter kan domestiseres ulikt. Vi er ikke passive mottakere av ting, teknologier eller forbruksmønstre, men bidrar selv til å skape eller konstruere dette innholdet. Domestiserings-perspektivet kan bidra med en forståelsesramme for analyser av teknologiadopsjon og kulturell integrasjon, med utgangspunkt i brukerens ståsted.

I need Wi-Fi

Teksten er en redigert versjon av en oppgave skrevet i forbindelse semesteroppgave i faget KULT2201 IKT og kulturendring våren 2007

Kilder

Levold, Nora og Østby, Per: Skjønnheten og udyret: Møter mellom kultur og teknologi. IKON-N10: Arbeidsnotat.

Lie, Merete and Knut H. Sørensen (red.) 1996: Making technology our own? Domesticating technology into everyday life. Oslo: Scandinavian University Press. Kap 1 og 4

Sørensen, Knut H. (upubl.): En kort innføring i teknologisosiologiske tilnærminger og deres relevans for analyser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Notat. Trondheim: Senter for teknologi og samfunn/ Institutt for tverrfaglige kulturstudier (22s)

Hvorfor en håndreim på mobilen

“Jeg har ikke tatt den av for den gjør det lettere å fiske mobilen opp av lomma”

Om hvorfor han har en reim med karabinkrok festet til mobilen.

Brukbarhetstest av iPhone

Designbedriften Create with context har gjort en kommersiell genistrek å brukerteste iPhone og legge ut resultatet på slideshare.net. Har ikke sett lignende lett tilgjengelige studier av iPhone sitt grensesnitt tidligere, synes funnene deres er interessante. De viser hvordan brukerne har lært seg grensesnittet og hvor det oppleves vanskelig for nye brukere.

Mange brukere vil nok kjenne igjen i flere av funnene, både som ny bruker og som erfaren bruker. Hvorfor kan jeg ikke bla i kalenderen som jeg kan med bildene mine? De intuitive, gode interaksjonsprinsippene som nye brukere raskt lærer seg mangler i mange av de tradisjonelle applikasjonene som kalenderen.

Se hele presentasjonen nedenfor.

Håndbevegelser og et webkamera

Via beakdal.com fant jeg videoen av håndbevegelseinteraksjonen til Mgestyk Technologies.

De bruker et webkamera til å fange opp håndbevegelsene til brukeren. Videoen viser interaksjonen både på applikasjoner og spill. Håndbevegelsene er inspirert av kjente bevegelser som å bla ved å sveipe hånden i ønsket retning, stoppe ved å løfte håndflaten mot skjermen, skyte ved å peke og tommelen opp for OK.

Neste side »