tenketing.net

Andreas tipset meg om nettsiden Info Design Patterns, som bygger på arbeidet til Christian Behrens sin M.A. oppgave.

Nettstedet samler modeller av figurer og diagrammer som eksempler på hvordan informasjon kan visualiseres, og i hvilke situasjoner de ulike modellene er hensiktsmessige. Ved førsteinntrykk virker siden innholdsrik og metodisk, men jeg har ikke brukt den til å lete opp noe spesifikt ennå. Den presenterer relaterte teknikker for hver valgte modell og viser trivielle eksempler på de ulike modellene i bruk. Velger du for eksempel Simple Bar Chart får du opp Dot Matrix og Ring Chart som liknende alternativer. Du kan også søke opp modeller etter system, brukerens mål, type modeller eller antall dimensjoner, som gjør siden til en liten skattekiste for inspirasjon eller hjelp.

For å teste RFID i bruk har jeg eksperimentert med ulike koder for å få Arduino mikrokontrolleren til å skille mellom ulike RFID-brikker. Det har vært mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi jeg ikke har mye erfaring med streng definisjon av datatyper, i tillegg til at Arduino lagrer strenger som arrays. Jeg skulle ha postet videoen nedenfor tidligere, men kom aldri så langt. Fikk endelig RFID-leseren til å snakke med mikrokontrolleren og har det som skal til for å skille forskjellige brikker fra hverandre og gi ulik respons ved lesing. Filmen viser hvordan led-lys gir feedback på registrering og godkjenning av ulike RFID-brikker, og hvordan en servo beveger seg når riktig brikke er i nærheten.

Fikk god hjelp fra forumet til Arduino, og dokumentasjonen Sara Johansson har gjort på arbeidet med Sniff. Hun skrev om problemer med memory overload og strenger som arrays.

En hardkodet mash-up som får servoen til å bevege seg er tilgjengelig her.

I dette eksperimentet vil jeg teste å bruke RFID-brikker som nøkkel til døra inn til lesesalplassen. Jeg håpet å kunne gjemme en tag bak batterilokket på mobilen og bruke mobilen som nøkkel for å komme inn. Mobilen har jeg omtrent alltid med meg når jeg går ut fra kontoret, studentkortet må jeg alltid dobbeltsjekke om jeg har husket. Oppdaget imidlertid at leseren ikke klarer lese gjennom batteridekselet. Vet ikke om det er tykkelsen på dekselet, eller om det er noen frekvensforstyrrelser i området hvor batteriet ligger som forhindrer brikken i å bli lest. Forsøker jeg å legge en brikke utenpå dekselet blir den heller ikke lest, men om den ligger utenpå øvre del av telefonen går det helt greit.

Brikkene kan heller ikke leses fra innsiden av kortholderen som jeg også har med meg når jeg forlater rommet. Alternativet er å lime en brikke på utsiden av mobilen, kortholderen eller å bruke en tag som kan festes på nøkkelknippet.

Se også kapittel 9 i Making Things Talk og Arduino’s Playground. Her er også et eksempel APSX RW-210 i bruk, sammen med BASIC stamp.

I boken “Information Visualization” (2006) trekker Robert Spence frem noen klassiske eksempler på god visualisering. Disse er laget lenge før datamaskinen var oppfunnet og verktøyene vi har nå til å bearbeide data eksisterte. De viser essensen av visuell fremstilling av data. Fellesnevneren ved disse eksemplene er egenskapene ved resultatet: av bare å se på diagrammene skapes en forståelse eller innsikt. Spence tar utgangspunkt i denne definisjonen av visualisering:

visualize: to form a mental model or mental image of something.

og poengterer at visualisering utelukkende er en menneskelig kognitiv aktivitet, som ikke har noe med datamaskiner å gjøre. Noen av eksemplene har han hentet fra Tufte (1983).

Napoleons karttegner
Kartet viser Napoleons marsj til, og tilbaketrekningen fra, Moskva. De fleste seerne av dette kartet trenger ikke spørre hvorvidt tykkelsen på linjene fremstiller antall soldater i hæren, eller hvorvidt brunt indikerer fremrykning og svart tilbaketrekning. 440 000 soldater dro ut og at bare 10 000 kom tilbake. Man trenger ikke lese om ekspedisjonen for å få betydelig forståelse av hvordan marsjen utspant seg, og kartets hovedbudskap står igjen lenge etter at vi har sluttet å se på det.

Florence Nightingale’s endringer
Endringene Nightingale innførte ved sykehusene på midten av 1800-tallet, senket dødeligheten betraktelig. Dette vises tydelig slik hun fremstilte det i diagrammene sine over periode og antall døde. Enkelheten i diagrammene hennes gjorde det mulig for henne å presse igjennom viktigheten av reformene sine hos den britiske regjeringen - hun fikk gjennomslag og anerkjennelse.

Snow og koleraepidemien i Soho
Da koleraepidemien i Soho brøt ut på midten av 1800-tallet, fikk medisinsk offiser John Snow ansvaret med å få kontroll på utbruddet. Han undersøkte kart over området for å få oversikt over hvor de døde bodde og kunne raskt se at epidemien var konsentrert rundt en bestemt vannpumpe. Etter at han låste pumpen for bruk, sank antallet døde. Han har fått oppkalt en pub etter seg like ved der pumpen stod.

London Underground
Spence trekker også frem kartet over Londons undergrunnsbane av Harry Beck, som et eksempel på god visualisering hvor seeren forlater bildet med en avspeiling av det i hodet. Beck fikk ikke mye betalt for arbeidet, men har hatt enorm innflytelse på kart over transportsystemer rundt om i verden.

Referanser og bilder

Spence, Robert (2006). Information Visualization:Design for Interaction. Prentice Hall

Tufte, Edward R. (1983). The Visual Display of Quantitative Information. Graphics Press USA (2nd Ed edition. Jan 2001)

Florence Nigthingale på Wikipedia

Minard, Napoleons karttegner, på Wikipedia og hos Tufte

Snow på John Snow site

På NTNU sine sider for informasjonsteknologi og informatikk presenteres blant annet oppgaven jeg var med og gjorde i faget IT3402 Design av grafisk brukergrensesnitt, sammen med tre andre i fjor høst. Siden beskriver noe av det som skjer på instituttet, med eksempler på hva et typisk prosjekt i dette faget vil inneholde.

Vi skulle lage et koordineringssystem for en familie, til bruk på en iPhone. Det var et utrolig lærerikt prosjekt, hvor vi fikk jobbe iterativt med konseptualisering av ideer, mange designutkast med prototyping og brukbarhetstesting, i samarbeid med produktdesignstudenter.

En presentasjon av prosjektarbeidet kan lastes ned her [pdf], og oppgavebeskrivelsen kan lastes ned her [pdf].

Før jeg opprettet denne bloggen var jeg usikker på om jeg skulle blogge på engelsk. Så lenge tenketing i hovedsak skulle være en notatbok ville jeg at terskelen for å poste skulle være så lav som mulig: engelsken ble valgt bort fordi det stiller større krav til min evne å uttrykke seg på. Med det så har jeg også mistet engelsktalende/-lesende til å delta i diskusjon rundt postene mine.

Jeanine og Aslak har kommentert Google sin nye oversettelsestjeneste, som jeg måtte prøve: tenketing.net kan nå oversettes fra norsk til engelsk.

Det meste av oversettelsen er forståelig, også for engelskspråklige tør jeg påstå. Den sliter med dobbeltord (dobbelt ord) som ‘trondheimsdetaljer’ og ‘karttjeneste’. Det kan jeg tilgi. Men et par klassiske direkte-oversettelses-feil får meg til å trekke på smilebåndet og lure på om det egentlig er lurt å la en oversettelsesalgoritme stå ansvarlig for engelsken min:

Bloggposten “En bryter” blir “A violation of”, og posten som diskuterer et norsk ord for ordet feed “Innmating, fôr eller feed” har fått oversettelsen, ja nettopp: “Feed, feed or feed”…

Legg også merke til at originalteksten vises hvis man lar musepekeren hvile over et tekstsegment. Man får også valget å foreslå en bedre oversettelse, uten at jeg vet når man kan forvente å få den.

Men spørsmålet står: er det mulig å inkludere enkelskspråklige ved å bruke Googles oversetter?

Observerer at Trondheim blir mer detaljrik i Google Earth. Selve sentrum er har ennå ikke synlige gater og bygninger, men det går et tydelig skille nord-sør som tangerer Tyholt.

Det er ennå ikke mulig å se Nidarosdomen. På østsiden av byen kan man imidlertid tydelig se den gamle militærleiren Persaunet, med alle de gamle brakkebygningene (som nå har blitt leiligheter tror jeg). Øverst til venstre i bildet nedenfor kan du se hvordan byen går over i dårlig oppløsning.

Karttjenesten til gulesider.no har derimot vakre flyfotos og skråfoto av byen, og ikonet Nidarosdomen som bildet nedenfor.

Med sitt kontor i Trondheim, skulle jeg ønske Google også klarte å plassere byen på kartet i den digitale versjonen av kloden.