Design av instrumentpanel
Andersen og Fagerhaug (2001) beskriver ulike måter å visualisere data på ved presentasjon av ytelsesdata (performance data). Ved design av et instrumentpanel for slik data lister de opp følgende basisregler:
- Mennesket klarer generelt bare å observere og fordøye syv visuelle elementer om gangen. Det betyr at instrumentpanelet bør begrenses til å bare inneholde syv mål, eller måleinstrumenter om gangen
- Menneskets oppfatning er også slik at det fokuserer tydelig på et sentrert fokusområde, og legger mindre vekt på visuelle elementer i periferien av dette området. Det er derfor et godt designprinsipp å tydelig vise brukeren hvor fokusområdet er ved å samle tre eller fire vitale indikatorer der.
- Et bilde eller illustrasjon er vanligvis mye enklere å forstå raskt enn tekstbasert informasjon som ord, setninger eller tall i en tabell. I denne sammenhengen kan et bilde eller illustrasjon være hvilken som helst type diagram, graf eller fargesymbol, for eksempel en trafikklysanalogi, en måler og måleapparat eller andre grafiske fremvisninger.
- Det er bedre å holde seg til rimelig enkle diagramtyper uten for mange innfall av effekter, da de fleste av disse kan lett ta brukerens fokus vekk fra kjerneinformasjonen.
- Det kan være en ide å se på hvordan andre instrumentpanel er utformet, instrumentpaneler hvor brukeren raskt må finne og tolke informasjon før vedkommende handler. Eksempler på dette er instrumentpaneler i biler, fly, tog og så videre.
Referanse
Andersen, B., og Fagerhaug, T (2001). Performance Measurement Explained: Designing and Implementing Your State-of-the-Art System. ASQ Quality Press.
RSS til alle artiklene
Følg Lars K på Twitter
jeg er skeptisk til “rimelig enkle diagramtyper uten for mye innfall av effekter.” det er å undervurdere!
off the top of my head: hvis du er helt ny bruker, så sliter du kanskje, men etterhvert vil mer informasjon bare være et pluss
kanskje.
takk for kommentaren, william! punktet er mer ment som en kommentar på for eksempel en typisk powerpoint presentasjon, hvor du som tilskuer er mer fokusert på den visuelle presentasjonen enn på selve innholdet. hvis effektene tilfører noe mer til presentasjonen, må det være med, men hvis ikke kan det lett virke avsporende og forstyrrende. det er ofte en balanse mellom å gjøre noe lekkert og samtidig funksjonelt.
å designe for ny vs. erfaren bruker kan være en stor utfordring i interaksjonsdesign :) i eksempelet med instrumentpanel kan kanskje et alternativ være å tilrettelegge for valg, sånn at den erfarne brukeren kan velge mer eller annen informasjon enn den nye brukeren.
et annet eksempel; man kan navigere glimrende i windows ved bare å bruke musen, men erfarne brukere hadde ikke kunnet leve uten hurtigtaster. begge alternativene er tilgjengelige, side om side og man kan bytte etter behov.
sier herrene andersen og fagerhaug noe om hvordan de kommer frem til det eksakte tallet 7 (antall visuelle elementer mennesker generelt kan observere og fordøye om gangen)? jeg har inntrykk av at det er mange slike tall ute og går og de gjør meg like skeptiske alle sammen..
amund, jeg tror det er et bidrag fra kvantitative undersøkelser innen kognitiv psykologi. wikipedia har en artikkel som beskriver george miller’s The Magical Number Seven, Plus or Minus Two fra 1956. vet ikke om den tar deg noe videre, men du har kanskje rett. nå har jeg levert fra meg boka, så jeg husker ikke om de refererer til noen.
preece m.fl i boka ‘interaction design - beyond human-computer interaction’ har en egen boksomtale av artikkelen til miller. de mener teorien har fått noe for stor betydning i HCI og er et typisk eksempel på et felt faggrenen har tatt til seg som nyttig psykologi.
brukere har større evne til å gjenkjenne enn å huske (”recognition rather than recall”). jeg vet teorien brukes i foreksempel systemmenyer, og os x sin spotlight, hvor informasjonen ikke sorteres i større grupper enn 5-7 elementer. det gjør det enklere for brukeren å scanne listen, og å gjenkjenne funksjonen/elementet.