Litt om intervjuene

Vi hadde intervjuene våre av tre sykepleiere på St.Olavs i går. Det var interessant og vi fikk bra med feedback, samtidig som besøket var en positiv opplevelse. Vi intervjuet hver av sykepleierne i omlag 15 minutter, og tok utgangspunkt i fem skjermbildeskisser som hver hadde ulik informasjonsmengde.

Utkast på meldingsinnhold

Nedenfor er noen av funnene våre kort oppsummert:

  • Skjermutkast D og E var mest hensiktsmessig i et slikt scenarie.
  • Det er mest hensiktsmessig med mye informasjon med en gang, for at sykepleieren lettere skal kunne ta en avgjørelse eller prioritere oppgaven.
  • Detaljer om hva det gjelder er ikke like viktig som å få vite hva det gjelder, så lenge man har muligheten til å lett kunne sjekke detaljene enkelt.
  • Det må finnes en funksjon for å bekrefte at meldingen er lest.
  • Denne type kommunikasjon er spesielt relevant for oppgaverelaterte beskjeder.
  • Meldinger vedrørende pasient bør sendes primærsykepleier.
  • Primærsykepleier bør få vite om meldingen er automatisk videresendt.
  • Hvis forstyrrelser av en slik enhet er upassende i enkelte situasjoner, kan den eventuelt gis over til en kollega eller lyden kan skrus av.
  • Enheten kan være upassende eller forstyrrende i enkelte situasjoner, men ikke mer enn at det kan tilpasses enten ved å deligere den til en kollega eller å skru av lyden.
  • Mange beskjeder kan glemmes. Dette kan være en bedre måte å sikre at alle fortløpende oppgaver blir utført.
  • Intervjuobjektene var positive til å innføre en slik enhet i arbeidshverdagen.
  • Intervjuobjektene var positive til å kommunisere på en slik måte.
  • Intervjuobjektene var positive til at mer av kommunikasjonen utføres på en slik måte. Dette kan være for eksempel prøveresultater, nye pasienter, pasienter som trenger behandling, å slippe å lete etter leger når pasienter kommer tilbake fra undersøkelse, nye beskjeder fra turnuskandidater som har diskutert avgjørelser med leger.

Bruken av mobile enheter til å kommunisere med tekst ble diskutert både i en situasjon hvor all informasjon er tilgjengelig digitalt, og hvor arbeidssituasjonen er som nå, med kurver og pasientinformasjon i permer og på papir. Dette var ikke et bevisst utgangspunkt fra vår side, men oppstod som følge av at intervjuobjektene og vi hadde litt forskjellig forståelse av scenariobeskrivelsen da samtalen begynte.

Dette ga imidlertid interessant tilbakemeldinger fordi det forteller noe om hvordan arbeidsrutinene kan endres ved innføringen av et slikt kommunikasjonssystem: de som tok utgangspunkt i at all informasjon lå i permene, som nå, syntes det var tilstrekkelig med informasjon om at det var endringer i medisineringsplanen til pasient A, fordi de uansett måtte til permen for å undersøke hva endringen gjaldt. I dette tilfelle ble meldingsutkast D trukket frem.

Der hvor antagelsen om at all informasjon var tilgjengelig digitalt, og via den mobile enheten, lå til grunn, ble det diskutert mer opp mot et behov for å hente frem en oversikt over kurver direkte fra mobilen når meldingen mottas. Her var både D og E eksempler på meldingsutkast.

Hva fant vi ikke ut

Vi fant ikke ut om en slik enhet kunne være et nyttig medium for å diskutere avgjørelser, enten gjennom ytterligere tekstmeldinger eller ved en snarvei til å ringe opp avsenderen. Det kan skyldes at sykepleierne er vant med å få denne type beskjeder og utføre de uten nærmere begrunnelse eller diskusjon.

Sykepleierne vi intervjuet var forholdsvis unge, og vant med bruk av mobiltelefon. Ville vi fått annen respons om vi hadde snakket med eldre sykepleiere med andre vaner og teknologierfaring?

Hva ville jeg gjort annerledes neste gang

Fulgt opp utsagnene fra intervjuobjektene enda mer med spørsmål om hvorfor og hvordan, for å få bedre utdypet bakgrunnen for utsagnet.

Fått de til å rangere de fem skjermbildene fra beste til dårligste. Det ville gitt oss en tydeligere indikasjon på hvordan de vurderer slik måte å få presentert en melding på. I tillegg kunne det vært et bedre utgangspunkt for refleksjon rundt informasjonsmengde og relevant informasjon.

Vi kunne også hatt færre skjermbilder, da forskjellen mellom de ikke er veldig stor. Antallet i dette tilfellet bidrar kanskje mer til å forvirre eller gjøre det vanskeligere å velge.

Videre arbeid

Dokumentere og presentere resultatene for de andre, og lage ny interaktiv prototype i C# til Windows Mobile som kan testes ut i et rollespill.

5 kommentarer så langt

  1. aggi sa torsdag, 10. april 2008

    kom til å tenke på at en stor del av boken Bridget Jones Dagbok handler om kommunikasjonen mellom Bridget og han der som Huge spiller over en intern chattetjeneste.
    Kommer ikke så godt fram av filmen, men i boken er det svært underholdende.
    Et eget formelt-forkortet-konsist språk blir brukt, mest sannsynlig for å tilpasse seg mediet (korte meldinger), for å være morsomme (gjøre narr av byrokrat-språk) samt å flørte (ting kan tolkes i ulike retninger).

    Mulig assosasionen kom til meg da nysgjerrigheten ble vekket over hva denne Dr.Hansen kan komme til å skrive til den rette sykepleieren i det rette lunet..

  2. Lars K sa torsdag, 10. april 2008

    haha, skal ikke se bort i fra at dr. hansen jakter etter en bridget jones. så lenge det ikke går utover pasient 55 må de bare få holde på…

  3. amund sa tirsdag, 15. april 2008

    stas! ser ut som et veldig morsomt prosjekt. siden du så vidt tusler innom hvordan arbeidsrutiner endres ved inføringen av ny teknologi, gir du meg en gylden anledning til å fronte mine to favorittartikler som begge tar for seg Anthony Giddens’ strukturasjonsteori anvendt i en teknologikontekst:

    Barley, S. R. (1986): ”Technology as an Occation for Structuring: Evidence from Observations of CT Scanners and the Social Order of Radiology Departments”. I Administrative Science Quarterly, 31(1), 78-108.

    Orlikowski, W. J. (1992): ”The Duality of Technology: Rethinking the Concept of Technology in Organizations.” I Organization Science, 3(3), 398-427.

    du finner begge i JSTOR. enjoy!

  4. Lars K sa onsdag, 16. april 2008

    takk, amund! kommer ikke utenom giddens, skal sjekke ut artiklene dine :)

  5. amund sa onsdag, 16. april 2008

    gjør det, the classics never go out of style. hvis du liker dem er det mer der de kom fra.

    her er forresten noen nyttige (ferske!) tall om digital kompetanse i helsesektoren som du sikkert allerede har sett: http://ksikt-forum.no/artikler/2008/3/kartlegging_av_digital_kompetanse
    lykke til med å skrive avsnittet der du argumenterer for at trøndersk og drammenesisk (sic) helsepersonell er komparative :)

Vil du kommentere?

E-postadressen din vil ikke bli vist til andre