tenketing.net

Dette semesteret har vi et prosjekt tilknyttet Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) hvor vi utforsker bruk av status og nivå av forstyrrelse (”level of interruptiveness”) i tekstuell kommunikasjon mellom mobile enheter. Konteksten for studiet er bruk av kommunikasjonssystemer som støtter samarbeid i en klinisk setting.

Arbeidet er scenariobasert, hvor vi tar utgangspunkt i et reelt scenario og skisserer interaksjoner ut i fra dette. Vi utforsker blant annet hvordan prioritering og statusbeskjeder påvirker arbeidsflyt, både for avsenderen og mottakeren.

I dette arbeidet har vi kommet innpå bruken av prioriteringsfunksjoner i epost. De fleste som benytter epost til vanlig har nok vært borti funksjonen, men benytter den kanskje sjeldent i hverdagen. Bruken av den kunne vært et interessant studie i seg selv. Vi har på ingen måte utforsket dette grundig, men baserer vår diskusjon på noen antagelser:

• Konteksten er avgjørende både for avsender og mottaker for hvordan prioriteringen blir tolket. På en arbeidsplass hvor mye av den fortløpende kommunikasjonen skjer ved hjelp av epost vil en slik prioriteringsfunksjon kunne ha en annen betydning enn mellom for eksempel studenter i en tilfeldig epostkorrespondanse.
• “Høy prioritering” benyttes oftere enn “Lav prioritering”. Brukerne øker graden av viktighet, oftere enn de degraderer.
• Mottakeren vil registrere prioriteringen, hvis epostklienten har støtte for funksjonen. Men så lenge det ikke finnes etablerte regler for hvilken handling som kreves, kan ikke avsenderen forvente at den blir prioritert.
• Andre egenskaper ved epost kan benyttes for å oppnå samme effekt i å oppnå oppmerksomhet, som for eksempel bruk av store bokstaver i emnefeltet, eller å benytte ord som OBS, NB og VIKTIG.

Noe av det vi kommer inn på er om mottakeren skal kunne tilpasse seg avsenderens viktighetsgradering gjennom en systemfunksjon, eller om viktigheten kun skal kunne styres av avsenderen.

Vi antar videre at mottakeren kan tilpasse seg “level of interruptiveness” i hovedsak på fire måter, enten ved å:

• ikke ta med den mobile enheten
• skru av den mobile enheten
• tilpasse lyd og/eller vibrering
• endre tilgjengelighet ved hjelp av systemfunksjon

Fikk tilsendt denne lenken på epost, og oppdaget at jeg fortsatt har NES-kontrolleren i tomlene. Denne versjonen av Super Mario er gjort i Java og spilles ved hjelp av tastaturet på maskinen din.

Å mappe x og z-tasten med a og b-knappen på NES-kontrolleren opplevdes nesten umulig. Å holde b-knappen nede med ene delen av tommelen mens man hoppet med a-knappen ved hjelp av tuppen på tommelen, var en forutsetning for å bevege seg kjapt gjennom plattformspillet. Det klarte jeg ikke å gjøre med ringfingeren og langfingeren.

Tommelen er utrolig viktig for gaming og spillkonsoller, men også annen interaksjon og innputenheter. Hvorfor er tommelen så rask og stødig?

Bilder av flotsky, Steve Brandon, meg og samgrover.

Det hender jeg glemmer å sette tilbake minnebrikken i telefonen etter jeg har tømt det for bilder. Det er telefonen som minner meg på det, med en konkret statusbeskjed som bekrefter glemselen min:

Hadde det ikke vært hyggeligere om den sammen med påminnelsen ga alternativet å lagre til telefonen direkte, akkurat nå - siden jeg har vært så dum å gå fra minnebrikken min? Det er så tungvindt å åpne innstillingene for å endre, bare for dette ene bildet. Også må jeg tilbake og gjøre de samme endringene når jeg har funnet igjen minnebrikken etterpå.