tenketing.net

Hvis du spør hvorfor jeg legger ut bilder på internett, svarer jeg at det er en måte å dele opplevelser på. Jeg finner samme glede i å se andres bilder, som jeg innbiller meg at andre kan ha av å se mine. Jeg finner mye inspirasjon i å kunne ta del i andres faglig arbeid eller trivielle, dagligdagse opplevelser gjennom bilder. Det er for meg en måte å kunne dele og delta.

Marika Lüders skriver i papirutgaven til DN 19. - 24. mars om å dele bilder på internett og hva bilder representerer i en slik kontekst. Det å dele bilder har en lang tradisjon, men i vår tid kan bilder deles i en større sammenheng. Hun hevder det er blitt en del av fotografiets alminnelige funksjon. Digitalkameraer og kameramobiler gjør at vi tar mange flere bilder av langt vanligere hendelser enn tidligere.

Men selv om vi deler disse bildene utenfor den private sfæren er ikke resultatet en tragisk inflasjon der verdien av hvert enkelt bilde går mot null. Tvert i mot gir nettverkstjenestene fotografiene mer mening.

Men, skriver hun, det er fortsatt vanlig å forstå fotografier som bare avtrykk av virkeligheten.

Fordi minner alltid er kontekstavhengige kan bilder aldri avsløre annet enn små biter av “sannhet”.

Yngve skriver om brukbarhet ved Nokia Morph konseptet. Konseptet viser hvordan nanoteknologi vil være med å forme hverdagsteknologi. Nokia Research Center og Cambridge Nanoscience Centre har samarbeidet om det de kaller “morph concept technologies”: I fremtiden vil vi ha mobile kommunikasjonsenheter som er bøyelige og som endrer utseende, de er selvrensende og kan oppfatte miljøet rundt seg ved å analysere luftforurensing og biokjemiske spor og prosesser. I tillegg vil det de kaller nanograss-strukturer kunne høste solstråler og lade mobilen.

Jeg fascineres og begeistres av slike fremtidsvisjoner som Nokia har laget, jeg kjenner jeg gleder meg over det fremtiden kommer til å avduke. Men like ofte blir jeg forbauset over hvordan vi bruker etablerte konvensjoner. Selv om Nokia her har laget en presentasjon over en tenkt fremtid basert på antakelser vi har i dag, synes jeg det er interessant å se at de har et konvensjonellt batteri-ikon for å visualisere at mobilen lader.

Ikonet er tydelig og det kommuniserer på en måte vi kan relatere oss til i dag. Batteri-celler lagrer energi i kjemisk form, og tilbyr den i elektrisk form. Men er det slik nanograss-strukturene lagrer energi i fremtiden? Jeg husker første gang jeg så et bilbatteri, og nektet for at det kunne være et batteri for batterier så ikke slik ut.

På samme måte synes jeg det er interessant at vi fortsatt trykker på et diskett-ikon for å lagre dokumenter eller filer på en pc. Det er for det første lenge siden det var vanlig å lagre dokumenter på fysiske disketter, og for det andre kan det å lagre et dokument ha helt andre mentale modeller enn “diskett”.

Hvorfor blogger jeg dette? Veldig mye designarbeid må forholde seg til konvensjoner. Martin Bekkelund beskriver en side av dette når han skriver om hvorvidt det lønner seg for en bedrift å gå over til Microsoft Office 2007 eller Open Office, når brukerne er vant med å benytte Microsoft Office 2003. Det er også konvensjoner som gjør at vi kan le av helpdesk-vitser som denne til NRK. Hvordan etableres konvensjoner, og når vet man at det er best å bryte med de?

Bilder fra Nokia sine nettsider, presentasjonsvideo av Morph, og skjermklipp fra Wikipedia.

Common Craft har laget enda en kort, presis og oppklarende presentasjon. Denne gangen om Twitter.

Hva gjør du? er en veldig vanlig åpningsfrase på telefonen, like mye som hvor er du nå? - noe som kan skyldes at telefonen er blitt mobil, vi er ofte i aktivitet når vi tar telefonen. Twitter har tatt utgangspunkt i dette informasjonsbehovet hos menigmann og laget en tekst-tjeneste for de som vil holde kontakt med venner, familie, kollegaer og likesinnede. Se presentasjonen nedenfor:

Det er fascinerende å se hvordan enkle animasjoner kan gjøre forklaringer av fenomener så tydelige. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde den egenskapen selv: “Se her, den korte papiranimasjonsfilmen jeg har laget, den forklarer det jeg mener perfekt!”. I et typisk gruppearbeid på skolen tror jeg halve diskusjonen kunne vært løst om medlemmene var flinkere til å bruke pen og papir til å illustrere sammenhenger eller argumenter. Common Craft forklarer ikke bare fenomener i seg selv, de er også med på å skape felles forståelse om de.

Aslak har spurt Norsk Språkråd om et godt norsk ord for ‘feed’, og jeg venter spent på svar. Aslak skriver:

Jeg er på utkikk etter en norsk ord for «feed/feeds» som brukes f.eks. i forbindelse med «feeds» fra diverse nettaviser, weblogger osv. Disse kan da leses i en «feed reader» istendefor å lese enkeltsider i en nettleser/webleser. «feed reader» kalles også for en «feed aggregator». «feed» kalles og for «news feed».

I høst jobbet vi med å utvikle et planleggings- og samarbeidsverktøy for iPhone. Oppgaven var å designe en prototype som skulle testes og redesignes iterativt som i en brukersentrert prosess. I arbeidet med konseptuelle modeller for verktøyet satt vi fast i letingen etter et ord på et av verktøyets funksjoner: Vi ønsket en tjeneste som matet verktøyet med informasjon, enten det var dialog mellom brukerne eller oppdateringer av hendelser, oppgaver eller nye kommentarer. Vi var inne på ord som flyt, strøm, fall, elv, mat, vegg, nyheter - og feed - men verktøyet hadde mange funksjoner, og fikk ikke testet den delen av systemet på brukerne.

Facebook kaller sin sosiale graf “News feed”, og brukerne skriver på hverandres “Wall”. Flickr referer til brukernes bildeinnhold for “photostream”.

Sistnevnte, stream, kan oversettes med både bekk, elv, strøm og strimmel. På underskog og origo, som kan kalles helnorske nettverkssamfunn, ser jeg ofte bilder på flickr referert til som “bildestrøm”. Det synes jeg som bruker er en god norsk beskrivelse eller ord på konseptet. Men jeg klarer ikke finne tilsvarende for facebooks ‘news feed’. Å skrive på veggen til hverandre, det går an å forstå, også på norsk.

Aslak referer også til Drupal Norge sin avstemming om hvilket ord som er den beste oversettelsen for ‘feed’. Her er både innmating, strøm, kilde og kanal foreslått, gode ordoversettelser i seg selv. Men jeg er ikke sikker på om den direkte oversettelsen som Aslak leter etter er den beste innfallsvinkelen i en slik søken. Hva med å utforske brukernes betydningen av ordet ‘feed’, hva slags mentale modeller som skapes av ordet eller funksjonen ‘feed’? En metafor kan være mer kraftfull enn en direkte oversettelse.

Det hadde vært fint med et ord som ikke låter kleint, teknisk eller kunstig. Jeg tror ikke nødvendigvis språkrådet vet råd, men er allikevel spent på svar.

Dette semesteret har vi et prosjekt tilknyttet Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) hvor vi utforsker bruk av status og nivå av forstyrrelse (”level of interruptiveness”) i tekstuell kommunikasjon mellom mobile enheter. Konteksten for studiet er bruk av kommunikasjonssystemer som støtter samarbeid i en klinisk setting.

Arbeidet er scenariobasert, hvor vi tar utgangspunkt i et reelt scenario og skisserer interaksjoner ut i fra dette. Vi utforsker blant annet hvordan prioritering og statusbeskjeder påvirker arbeidsflyt, både for avsenderen og mottakeren.

I dette arbeidet har vi kommet innpå bruken av prioriteringsfunksjoner i epost. De fleste som benytter epost til vanlig har nok vært borti funksjonen, men benytter den kanskje sjeldent i hverdagen. Bruken av den kunne vært et interessant studie i seg selv. Vi har på ingen måte utforsket dette grundig, men baserer vår diskusjon på noen antagelser:

• Konteksten er avgjørende både for avsender og mottaker for hvordan prioriteringen blir tolket. På en arbeidsplass hvor mye av den fortløpende kommunikasjonen skjer ved hjelp av epost vil en slik prioriteringsfunksjon kunne ha en annen betydning enn mellom for eksempel studenter i en tilfeldig epostkorrespondanse.
• “Høy prioritering” benyttes oftere enn “Lav prioritering”. Brukerne øker graden av viktighet, oftere enn de degraderer.
• Mottakeren vil registrere prioriteringen, hvis epostklienten har støtte for funksjonen. Men så lenge det ikke finnes etablerte regler for hvilken handling som kreves, kan ikke avsenderen forvente at den blir prioritert.
• Andre egenskaper ved epost kan benyttes for å oppnå samme effekt i å oppnå oppmerksomhet, som for eksempel bruk av store bokstaver i emnefeltet, eller å benytte ord som OBS, NB og VIKTIG.

Noe av det vi kommer inn på er om mottakeren skal kunne tilpasse seg avsenderens viktighetsgradering gjennom en systemfunksjon, eller om viktigheten kun skal kunne styres av avsenderen.

Vi antar videre at mottakeren kan tilpasse seg “level of interruptiveness” i hovedsak på fire måter, enten ved å:

• ikke ta med den mobile enheten
• skru av den mobile enheten
• tilpasse lyd og/eller vibrering
• endre tilgjengelighet ved hjelp av systemfunksjon

Fikk tilsendt denne lenken på epost, og oppdaget at jeg fortsatt har NES-kontrolleren i tomlene. Denne versjonen av Super Mario er gjort i Java og spilles ved hjelp av tastaturet på maskinen din.

Å mappe x og z-tasten med a og b-knappen på NES-kontrolleren opplevdes nesten umulig. Å holde b-knappen nede med ene delen av tommelen mens man hoppet med a-knappen ved hjelp av tuppen på tommelen, var en forutsetning for å bevege seg kjapt gjennom plattformspillet. Det klarte jeg ikke å gjøre med ringfingeren og langfingeren.

Tommelen er utrolig viktig for gaming og spillkonsoller, men også annen interaksjon og innputenheter. Hvorfor er tommelen så rask og stødig?

Bilder av flotsky, Steve Brandon, meg og samgrover.

Det hender jeg glemmer å sette tilbake minnebrikken i telefonen etter jeg har tømt det for bilder. Det er telefonen som minner meg på det, med en konkret statusbeskjed som bekrefter glemselen min:

Hadde det ikke vært hyggeligere om den sammen med påminnelsen ga alternativet å lagre til telefonen direkte, akkurat nå - siden jeg har vært så dum å gå fra minnebrikken min? Det er så tungvindt å åpne innstillingene for å endre, bare for dette ene bildet. Også må jeg tilbake og gjøre de samme endringene når jeg har funnet igjen minnebrikken etterpå.