Arkiv for februar, 2008

Informasjonsbærer

Forstå brukeren og hvordan relevante aktiviteter settes ut i livet

Hvordan kan informasjon frigjøres fra sin bærer og gjøres tilgjengelig utenfor kontekst, eller brukes igjen i en ny kontekst? Hvor mye av informasjonen ligger i konteksten, og må denne gjenskapes?

Hvordan finner vi den informasjonen vi leter etter når vi ikke har noen oppfatning om hvordan eller hvor informasjonen kan finnes? Hvordan skal informasjon struktureres for intuitiv tilgang til dette innholdet? Hvilke modeller og metaforer bør gjenskapes og når må man etablere nye?

Preece et. al (2006) presenterer fem kognitive rammeverk for å forklare eller forutsi brukeratferd:

  • mentale modeller
  • handlingsteori
  • informasjonsprosessering
  • ekstern erkjennelse
  • distribuert erkjennelse

Alle disse rammeverkene bygger imidlertid hovedsaklig på kognetiv psykologi. En alternativ tilnærming er aktivitetsteori, som beveger seg vekk fra kognitive teorier om menneske som et informasjonsprosesserende vesen.

I design av interaksjon vil man, med en aktivitet-teoretisk tilnærming til forståelse av brukeratferd, måtte ta hensyn til to typer bruk: mulig bruk og tilsiktet bruk.

Bærentsen og Trettvik (2002) hevder at disse to typene bruk ikke er uavhengige, men heller ikke identiske. Problemene oppstår når noen antar at tilsiktet bruk samsvarer med mulig bruk. Designets oppgave er i mange tilfeller ikke å elminere mulig bruk, men å tydeliggjøre den tilsiktede bruken for brukeren.

Menneskets kunnskap om verden er ikke et enkelt produkt av individuell erfaring, men består av en stor mengde generell kunnskap som er akkumulert gjennom tidligere generasjoners historier, og overført fra generasjon til generasjon gjennom artefakter og språk. Og læring skjer gjennom aktivitet.

Vi kan designe ‘constraints‘ for brukerens aktivitet, men samtidig sier aktivitetsteorien at det er gjennom realisering av bruk i en sosial setting at den tilsiktede bruken blir tydelig for brukeren.

Fjernstyrt badeand

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er glad i fjernstyrte leker, og dermed ikke min begeistring for denne fjernstyrte badeanden.

Den som bare hadde hatt et badekar.

Fjernstyrt badeand

LEGO minner

Vi diskuterer LEGO om dagen og en kamerat fortalte han hadde kommet over den første lego-tingen han hadde fått på bricklink.com. Han har kjøpt den på nytt fra 1000steine.de, som et minne.

LEGO postbil

Det fikk meg til å grave i egne minner etter LEGO-følelsen og fant mange. Jeg husker å ha hatt legopostbilen selv, men et av de første store minnene om LEGO var da jeg fikk jernbaneovergangen (det dreide seg jo oftest om gaver), det må ha vært i 1983.

LEGO jernbaneovergang

Også brannbilen, verkstedet, postkontoret, heisekranbilen og Robin Hood-treet:

LEGO brannbilLEGO verkstedLEGO postkontor
LEGO heisekranbilLEGO Robin Hood treet

For ikke å glemme den første LEGO-flyplassen:

LEGO flyplassen

…og Technics gravemaskinen med pnaumatic:

LEGO Technics gravemaskin

Hvilken lykke…

Gizmodo skriver om de beste LEGO-settene gjennom tidene i forbindelse med LEGO sitt 50 års jubileum, og refererer til informasjon samlet inn av Lugnet - et globalt samfunn av LEGO-entusiaster. Sjekk bildegalleriene der for flere minner.

Best of LEGO ever

Normans lommedatamaskin

Donald A. Norman skriver følgende på side 74 i boka “The Design of Everyday Things“:

Would you like a pocket -size device that reminded you of each appointment and daily event? I would. I am waiting for the day when portable computers become small enough that I can keep one with me at all times.

Boken ble første gang utgitt i 1988 - tyve år siden - og jeg kan ikke unngå å tenke hva slags mobil enhet Donald bruker i dag. Eller, jeg vil anta han bruker en iPhone siden han har fulgt Apple så tett, så jeg lurer egentlig mest på hva han brukte før det. Små, lommedatamaskiner som kan minne ham på avtaler og daglige gjøremål har eksistert en stund, så jeg lurer på hvilke tanker han har gjort seg underveis, for jeg ser han har hatt forventninger:

I will definitely put all my reminding burdens upon it. It has to be small. It has to be convenient to use. And it has to have a full, standard typewriter keyboard and a reasonably large display. It needs good graphics, because that makes a tremendous difference in usability, and a lot of memory - a huge amount, actually. And it should be easy to hook up to the telephone; I need to connect it to my home and laboratory computers. Of course, it should be relatively inexpensive.

What I ask for is not unreasonable [...] But it will exist in imperfect form in five years, possibly in perfect form in ten.

Skjemautfylling

Like ofte som det er hyggelig å ta en tur til byen for å “gjøre ærender”, kan det være et mas og noe man helst vil slippe. Å bestille varer på nett kan derfor ofte være en befrielse og jeg gjør det så ofte jeg kan. Kontaktlinsene mine har jeg kjøpt på nett i nesten fem år, og favoritten er Lensway.no. De har god kundeservice og er i tillegg billigere enn optikeren min. Men dette er ikke ment som et innlegg om billige nettbutikker. Det er en kommentar på hvordan design av skjema kan gjøres bittelitt bedre og dermed gjøre utfyllingen enklere for brukeren.

lenswaydato

Fødselsdatoen min kan skrives på mange forskjellige måter, og jeg må prøve meg fram. Feltet ser ut som et fritekst-felt og jeg skriver inn fødselsdatoen min som om det var et skjema på et legekontor. Lensway forteller meg ikke hva som er korrekt før etter jeg har trykket “Kjøp”. Hvordan kan jeg vite hva Lensway mener er korrekt?

Det er flere ting som kunne vært gjort annerledes hos Lensway. Tydeligere informasjon om hvor mange steg brukeren må igjennom for å få gjennomført og bekreftet kjøpet hjelper brukeren med å få oversikt. Mange nettsteder tar ekstra betalt for utsending av faktura. Her får jeg valget mellom å betale med faktura eller med kredittkort. Har det ene noen fordel fremfor det andre? Hjelp brukeren med å finne svaret.

Hos Lensway er også boksene som skal fylles ut plassert rundt på siden, og kun et lite nummer i venstre hjørne indikerer sekvensen. Å bygge opp skjemautfyllingen som en samtale kan være en bedre måte å unngå forvirring hos brukeren.

« Forrige side